Dette var noen av påstandene da Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i Norge inviterte til temamøtet ”Felles ekteskapslov: - Bør lesbiske få assistert befruktning?” Den norske regjeringens forslag om en ny, felles ekteskapslov skal avgjøres av Stortinget i juni. Loven skal ikke ta hensyn til om paret består personer av samme eller forskjellig kjønn. Samtidig vil bioteknologiloven bli endret slik at den heller ikke tar hensyn til kjønn og seksuell orientering. Det innebærer at også lesbiske par får rett til å bli vurdert i forhold til assistert befruktning.
- For mange av oss er assistert befruktning en del av utviklingen, men for mange miljøer er det ikke slik. LDO har støttet lovforslaget - inkludert assistert befruktning. Vi mener at alle bør ha like rettigheter. Utviklingen går fort, og vi tror at det om få år kommer til å være helt greit å ha to mødre, sa fungerende likestillings- og diskrimineringsombud, Ingeborg Grimsmo.
Likestiller homofile og heterofile
Statssekretær Kjell Erik Øie i Barne- og likestillingsdepartementet og statssekretær Kari Henriksen i Helse- og omsorgsdepartementet redegjorde for lovforslaget og lesbiske pars adgang til assistert befruktning.
- Det blir fem store forskjeller med en ny lov. For det første får vi en lov som er uavhengig av kjønn. For det andre blir det mulighet for assistert befruktning i lesbiske forhold. For det tredje får barn i homofile forhold to juridiske foreldre fra fødselen av. For det fjerde åpner loven for at homofile par kan adoptere på lik linje med heterofile par. Selv om denne lovendringen nok ikke kommer til å få en voldsom betydning i praksis, sender den et viktig signal om at homofile likestilles med heterofile. Den siste, store forskjellen er at både kirken og andre trossamfunn gis en rett til å vie homofile par, fortalte Kjell Erik Øie.
Kari Henriksen presiserte at en endring av bioteknologiloven ikke innebærer at eggdonasjon og surrogatmor blir tillatt. Assistert befruktning blir derfor bare en mulighet for lesbiske par.
- Så er det fortsatt slik at loven stiller krav til dem som søker om assistert befruktning. Kravene blir de samme for homofile som heterofile par. For eksempel kreves det ikke at personene er gift, men de må være samboere med en viss stabilitet i samboerskapet. I tillegg vurderer legen parets omsorgsevne og barnets beste, fortsatte hun.
I bioteknologiloven er det krav om at en må benytte donorsæd i behandlingen. Donoren skal være registrert i et register, og etter at barnet er myndig, har det rett til å få opplysninger om sin biologiske far.
Splittet nemnda
I Bioteknologinemnda var det delt syn på saken om assistert befruktning.
- 10 personer støttet lovforslaget og 7 gjorde det ikke. De som var positive, vurderte parets omsorgsevne som det viktigste i forhold til assistert befruktning. De mente også at barn har god kjennskap til personer av begge kjønn, selv om de ikke lever i en kjernefamilie med mor, far og barn. Mange barn lever heller ikke i slike kjernefamilier lenger. I tillegg la de vekt på at sæddonasjon er svært enkelt, fortalte direktør i Bioteknologinemnda, Sissel Rogne.
De i nemnda som stemte imot forslaget, la vekt på at kjønnene er forskjellige, og at barn bør kjenne til, og ha forhold til, begge kjønn. De mente også at denne argumentasjonen er i tråd med den argumentasjonen som er brukt i forhold til kjønnskvotering – nemlig verdien av å ha begge kjønn tilstede.
- I tillegg mente de at barn ikke er en likestillingssak, og at en slik endring av loven også vil presse fram surrogatmødre og eggdonasjon, la Rogne til.
Hva er barnas beste?
- Barn av lesbiske straffes i dagens lovverk. Vi ønsker at disse barna skal få trygge, juridiske rammer. De må ha to omsorgspersoner og juridiske foreldre allerede fra fødselen av – på lik linje med barn som fødes inn i heterofile parforhold. Det har de ikke gjennom muligheten til stebarnsadopsjon, sa leder Jon Reidar Øyan i LLH (Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring).
Han påpekte av homofile har fått barn i mange år, og at de vil fortsette med det, uavhengig av en ny ekteskapslov. Disse barna må sikres gjennom et like godt lovverk som alle andre barn.
- Når det gjelder assistert befruktning, vil en endring av bioteknologiloven sørge for at barna blir født innenfor sikre helsemessige forhold. I dag benytter mange seg av nettaktører som fraskriver seg et hvert ansvar, og av private donorer som heller ikke testes godt nok. Samtidig er det mange som reiser til utlandet. De kan få dekket alle deler av behandlingen bortsett fra selve inseminasjonen i det norske helsevesen. Nå er inseminasjon relativt enkelt og billig. Med en ny lov kan disse parene få barn på et enklere vis i Norge. I tillegg unngår de alt byråkratiet som stebarnsadopsjon innebærer, understrekte Øyan.
Gynekolog Øystein Magnus var ikke enig.
- Har samfunnet rett til å frata barna retten til en far? Har vi rett til å oppheve grunnlaget for seksuell reproduksjon – nemlig samliv mellom mann og kvinne? Jeg synes ikke vi skal starte liv på en annen måte enn den naturen selv åpner for, sa han.
I stedet foretrakk han at homofile kvinner og menn går sammen om å skaffe seg barn privat.
- Da får barnet en kjent biologisk far fra start. Barnet vil også få rettigheter i forhold til far og ikke til en sosial mor, sa han.
Innført i Sverige og Danmark
I Sverige kan lesbiske par få adgang til assistert befruktning i det offentlige helsevesenet. Som i det norske lovforslaget,
har ikke enslige denne muligheten. Sæddonoren er ikke anonym, og barnet kan få opplysninger om giverens identitet når det
blir myndig. Eggdonasjon er tillatt, men ikke samtidig med sæddonasjon. Surrogatmor er forbudt.
Danmarks lov om assistert befruktning åpner både for at enslige og lesbiske kan få hjelp til å bli foreldre. Som i Sverige,
er eggdonasjon tillatt, men ikke samtidig med sæddonasjon. Den store forskjellen er at donorene er anonyme i Danmark.
