- Det har vært noen år hvor det var fullstendig umulig å fremføre forslag om kjønnskvotering, sier Elisabeth Møller Jensen, direktør ved KVINFO, til Dagbladet Information.
Socialdemokraterne foreslo at danske børsnoterte selskaper skulle få fire år på seg til å oppnå en kvinneandel på 40 prosent
i styrene sine. Hvis ikke, skulle selskapet bli tvangsoppløst.
- Det går for sent med likestillingen i styrerommene. Vi har sett at det lille puffet lovgivningen gav selskapene i Norge
har virket. Det trenger vi også i Danmark, sier Socialdemokraternes leder Helle Thorning-Schmidt.
Selv om Likestillingsminister Karen Jespersen (Venstre) forstår at kvinnene er utålmodige, avviser hun kvoteforslaget.
- Jeg mener det finnes langt bedre veier å gå, sier hun til Dagbladet Information. Kort tid etter Socialdemokraternes forslag
om kjønnskvotering lanserte Karen Jespersen i stedet et nytt charter for å få flere kvinner inn i styrer og ledelse. Det er
utviklet i samarbeid mellom likestillingsministeren, fem private virksomheter og fem offentlige organisasjoner. Målet er å
ha minst 100 virksomheter tilsluttet innen 2010.
- Ved å skrive under på charteret, forplikter de seg til å arbeide for å få flere kvinner inn i ledelse på alle nivåer. Charteret inneholder konkrete mål for arbeidet, slik at vi oppnår synlige resultater, sier Jespersen.
I dag sitter bare 48 kvinner i styrene til danske børsnoterte selskaper. Det tilsvarer en kvinneandel på 5,6 prosent. Til sammenligning har loven om kjønnsbalanse i styret hos norske ASA-selskaper ført til at det sitter 64 danske kvinner i styrene hos norske børsnoterte selskaper.
Lite endring i Sverige
I Sverige ligger kvinneandelen i børsselskapenes styrer fortsatt på under 20 prosent.
- Det er åpenbart at næringslivet ikke klarer å kvitte seg med det patriarkalske tankemønsteret. Vi trenger politiske beslutninger
for å få til forandringer, sier Gudrun Schyman, talsperson for Feministisk initiativ, til Dagens Nyheter. Hun mener Norge
er et forbilde med loven om 40 prosent kvinneandel i ASA-selskaper.
Kvinneandelen i svenske børsforetak ligger på 18,2 prosent. I fjor lå den på 18,3 prosent. Det ser altså ut som om andelen står på stedet hvil, selv om årets statistikk foreløpig kun bygger på opplysninger fra drøyt halvparten av foretakene.
Selv om det ikke finnes noe lovforslag om kjønnskvotering til styrene i svenske selskap, utarbeidet den forrige, sosialdemokratiske regjeringen et grunnlag for dette rett før regjeringsskiftet i 2006. Utreder Catarina af Sandeberg anbefalte at et krav om minst 40 prosent representasjon av begge kjønn i første omgang skulle gjelde for allmenne aksjeselskap med mange aksjeeiere og heleide statlige aksjeselskaper. I motsetning til den norske lovgivningen, anbefalte hun ikke tvangsoppløsning som sanksjonsmiddel. I stedet foreslo hun en økonomisk sanksjon i form av en avgift.
Langt fram?
Debatten om en eventuell kvoteringslov stilnet da de borgerlige partiene vant valget rett etterpå.
- Det var en sterk økning av kvinneandelen i styrer fram til 2005. De siste to årene, under den borgerlige regjeringen, har
økningen stagnert. Det kan bli vanskelig for den nåværende regjering å forklare at rekrutteringen av kvinner stanset da debatten
ble lagt død, sier forsker Marit Hoel, leder for Center for Corporate Diversity. Hun tror sosialdemokratene vil fremme et
lovforslag om de kommer til makten igjen i 2010. Forsker Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforskning er ikke like overbevist.
Egentlig er det veldig interessant å sammenligne Norge og Sverige. I Sverige har de en mye mer intens og kontroversiell likestillingsdebatt enn i Norge. Likevel er det Norge som har innført kjønnskvotering, som anses som et radikalt grep.
Teigen tror det kan skyldes at Norge har en sterk tradisjon for statlig inngripen, og at befolkningen kan sies å være mer
statsvennlig.
- De som prøver å skape endring inngår gjerne sterke allianser med staten. Dessuten har Norge hatt kvotering til offentlige
styrer og utvalg i mange år, og det har ikke Sverige. Jeg tviler på om svenskene hadde innført kvotering selv om den sosialdemokratiske
regjeringen hadde fått fortsette, sier Teigen.
Når det gjelder Danmark, tror Marit Hoel en eventuell kvoteringslov ligger langt fram i tid. Hun påpeker imidlertid at regjeringskonstellasjonene har mye å si.
