av Mona Larsen-Asp
En av utfordringene i store prosjekter som Kjønn og makt i Norden er nettopp oppfølgingen etter at prosjektet er avsluttet. Og en viktig målsetting med slike prosjekter er selvsagt at resultatene kommer til nytte, også lenge etter at prosjektet er avsluttet. NIKK har allerede arrangert en workshop med forskere og ekspertise på statistikk for å diskutere hvordan materialet fra Kjønn og makt i Norden best kan bevares og oppdateres for framtiden.
 |
| Kirsti Niskanen presenterar resultaten från projektet Kön och makt i Norden på slutkonferensen. Att sammanställa statistikmaterialet i en databas är en möjlig uppföljning av projektet. Foto: Bosse Parbring |
- Vi trodde det fantes lett tilgjengelig statistikk om både politikk og næringsliv i hele Norden da prosjektet startet, forteller
Kirsti Niskanen, prosjektleder og forskningsleder på NIKK.
- Det gjorde det ikke og det er gjort en formidabel jobb i innsamling av materialet i prosjektet. Det sammenliknbare materialet som nå ligger der etter prosjektet er veldig bra. Jeg håper det er mulig å samle tallene i en database, og at den kan oppdateres jevnlig i årene som kommer. Noe av det mest fascinerende funnet vi gjorde i Kjønn og makt-prosjektet var den voldsomme forskjellen det er mellom politikken og de private foretakene. Det er derfor uhyre interessant å følge utviklingen framover.
Utgangspunktet for en slik database er den statistikken som allerede er innsamlet i dette konkrete prosjektet. Aktuelle målgrupper for en slik database kan være politikere, forskere, studenter og journalister, særlig fra Norden, men også i andre land. Dette er nokså ulike målgrupper som ofte vil ha helt ulik informasjon fra en slik database. Journalister vil gjerne ha statistikken bearbeidet, forskere vil sjelden det. Det bør derfor være mulig å velge mellom ulike informasjonsnivå i databasen.
Nordiske statistikkbyråer viktige
NIKK mener at en slik database eventuelt bør etableres i tett samarbeid med de nasjonale statistikkbyråene i Norden. Det pågår allerede et nordisk samarbeid mellom statistikkbyråene, men NIKK ser gjerne at dette samarbeidet i sterkere grad fokuserer på kjønnslikestilling.
Et av forslagene som ble drøftet i workshopen på NIKK som en spennende idé, er at det bør lages en sammenlikning av de nordiske maktutredningene.
Statistikk om kvinner og menn i politikken finnes det en god del av i alle de nordiske landene. Riktignok er ikke alle tall sammenliknbare, men datamaterialet er der. Statistikk for foretakene i næringslivet må ofte hentes ut manuelt fra foretakenes hjemmesider og publikasjoner, med unntak av Danmark og Sverige som har en del relevant data. Med andre ord: næringslivsdelen av databasen har andre utfordringer enn politikkdelen. Samtidig viser responsen NIKK har fått etter prosjektet at det er stor interesse for næringslivsdelen spesielt.
Det må også gjøres en stor jobb i utvelgelse av variabler i databasen. Det er en del unikt materiale i Kjønn og makt-prosjektet. Prosjektet avdekket også hvor ulike næringslivsstrukturene i de nordiske landene er. Eierskapsdimensjonen i de private foretakene var ikke en del av Kjønn og makt-prosjektet, og er et eksempel på en variabel som kanskje bør med i en eventuell database. Kommunale foretak er også interessant.
Stort behov for kjønnsdelt statistikk
En av hensiktene med en slik database er å synliggjøre behovet for kjønnsdelt statistikk, som viser seg å være en konstant utfordring. Det er ikke gitt at de nasjonale statistikkbyråene automatisk produserer kjønnsdelte tall. Det bør også etableres en referansegruppe for databasen med representanter fra alle de nordiske landene.
Finansieringen av en slik database er en utfordring. NIKK vil i første omgang høsten 2010 invitere til et seminar med aktuelle samarbeidsinstitusjoner for å diskutere ideen videre. Målet er i første omgang å lage et pilotprosjekt, for eksempel plassert ved NIKK.
- EUs nye likestillingsinstitutt i Vilnius skal også samle inn og analysere kjønnsoppdelt statistikk fra de europeiske landene, sier Solveig Bergman, direktør ved NIKK.- En idé som kan være verdt å undersøke er hvilken rolle en slik nordisk database kan ha i vårt samarbeid med det nye EU-instituttet.
