Av Vigdis Saga Kjørholt og Anette Dina Sørensen
Dette viser en internettbasert, kvantitativ studie gjennomført i Danmark, Norge og det svensk-språklige Finland høsten 2005 (Sørensen & Kjørholt 2006). Studien ble gjennomført via et spørreskjema lagt ut på hjemmesidene/ ungdomscommunities tilhørende public service-kanalene NRK, DR og YLE, og omfattet 1776 respondenter i alderen 12-20 år. Undersøkelsen var ikke basert på et representativt utvalg, og resultatene kan derfor ikke generaliseres til populasjonen av unge i den aktuelle aldersgruppen.
Studien undersøkte unges erfaringer med pornografi; hvilke forbruksmønstre som gjør seg gjeldende, forbrukets kontekst og dets motivasjon. Også ungdommenes holdninger til porno ble studert; pornoens skildringer av kjønnsmakt, eventuell påvirkning fra pornografi og spørsmålet om lovregulering og kontroll av sjangeren. Resultatene indikerer at det er store kjønnsforskjeller i de ungdommenes erfaringer med og holdninger til porno, men at forskjellene mellom de tre landene er marginale. Resultatene fra studien sammenholdes i denne artikkelen med funn fra en liknende, samtidig undersøkelse på Island, utført av dr. Guðbjørg Hildur Kolbeins (Kolbeins 2006). Begge studiene er en del av Nordisk Ministerråds forskningsprosjekt Unge, kjønn og pornografi i Norden, som ble gjennomført i regi av Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK).
Pornografien i ungdomskulturen
De siste ti årene har pornoen beveget seg ut fra et relativt lukket univers, inn i vår mediehverdag og vårt dagligliv. Porno er i økende grad tema for TV-dokumentarer og magasinartikler. Reklame-, mote- og musikkbransjen gjør bruk av tegn, symboler og estetiske former som ikke nødvendigvis er pornografiske i seg selv, men som henviser til et pornografisk univers. Man kan si at pornografien har fått en ny massekulturell status (McNair 2002; Sørensen 2003). Forandringen er forårsaket av langvarige kulturelle prosesser knyttet til oppløsning av konvensjonelle seksualitetsforståelser, og til massive markedskrefters spekulasjon i mediering av menneskers seksualitet.
Men den informasjons- og kommunikasjonsteknologiske utviklingen er også en sentral drivkraft. Utviklingen har medført en sterk reduksjon i kostnadene ved produksjon av pornografisk materiale, noe som har ført til flere og billigere produkter. På 1970-tallet kostet en vanlig pornografisk celluloidfilm omkring $ 350.000 å produsere. Til sammenligning kostet en produksjon fra et selskap som Evil Angel Video om lag $ 8.000 etter at videokameraet var blitt standardutstyr for opptak på 1990-tallet (ibid.). I følge New York Times ble det i 1998 utleid 686 millioner pornofilm på video i USA, hvilket var en nidobling på 10 år. Utviklingen har medført økt tilgjengelighet av pornografi, idet internett har forenklet distribusjonen vesentlig. Transaksjonen er flyttet inn i den private sfære ved at forbrukeren har tilgang til porno hjemme via egen datamaskin, og tilgangen er geografisk uavhengig og tidsmessig ubegrenset – dessuten er forbrukerens anonymitet garantert.
Denne ”mainstreamingen” av pornografi har sannsynligvis betydning for barn og ungdom – for selv om den er et generelt trekk ved massekulturen, slår den først og fremst gjennom i medieprodukter som markedsføres mot ungdom. TV-program, livsstilsmagasiner, musikkvideoer og reklamer med unge som målgruppe leker med pornografiske koder og scenarier (ibid.). Samtidig markedsfører pornoindustrien sine produkter via ungdomskulturelle kanaler – et eksempel er det tidligere norske nettstedet hotnot.no, hvor dominerende reklamebannere inviterte de unge til å klikke seg videre til hardpornografiske nettsteder (Knudsen 2006). Slik knyttes relasjoner mellom pornografien og ungdomskulturen som historisk sett er nye. Undersøkelsens resultater gir derfor et nyttig innblikk i hvordan ungdom i Norden forholder seg til pornografi i en tid hvor det er relevant å anta at deres tilnærming til fenomenet er i endring.
Bruk av porno
En forutsetning for å kunne omforme undersøkelsens resultater til ny innsikt om ungdom og pornografi, er å avklare hvilket pornografibegrep som ligger til grunn hos respondentene – ettersom pornografi kan defineres på mange måter. Det hersker noenlunde enighet blant de deltagende ungdommene om hva som må regnes som pornografisk og hva som kjennetegner den pornografiske sjangeren. Nesten samtlige har oppgitt at ”bilder av nakne mennesker som har sex, og hvor kjønnsorganene er synlige” er pornografisk, noe som samsvarer med funnene i den islandske undersøkelsen. Mange av respondentene mener også at bilder av ”nakne mennesker som tar på hverandre” eller ”tar på seg selv” kan defineres som pornografiske. Det er ingen nevneverdige kjønnsforskjeller i hvordan de unge definerer pornografi, annet enn at de yngste guttene har en tilbøyelighet til å inkludere ”mykere” kategorier i sitt pornografibegrep, eksempelvis bilder av ”nakne mennesker” eller ”bryster”.
92 prosent av undersøkelsens respondenter oppgir å ha sett porno på et eller flere tidspunkt – 99 prosent av guttene og 86 prosent av jentene. Et stort flertall av de unge oppgir at de så porno for første gang i 12-14-årsalderen, altså før de nådde den seksuelle lavalder og på et tidspunkt hvor få av dem hadde debutert seksuelt. Ungdommene har sett et bredt utsnitt av pornosjangre, men det er de konvensjonelle hardcore sjangrene som utmerker seg; sex mellom mann og kvinne, sex mellom to kvinner, gruppesex og oral-/analsex. Konvensjonell hardcore porno er også det ungdommene oppgir at de oftest foretrekker. Den primære mediebasen for begge kjønns pornobruk er TV, internett og pornoblader. De ser det som oftest hjemme hos seg selv. Forbruksfrekvensen er derimot kjønnsspesifikk idet guttene utgjør hoveddelen av de høyfrekvente brukerne, men jentene er i flertall i lavfrekvensgruppen. For begge kjønn gjelder imidlertid at forbruksfrekvensen øker med alderen. Tendensene stemmer godt overens med den islandske studien, både når det gjelder andelen som har sett pornografi, eksponeringens mediebase, de unges sjangerpreferanser og kjønnsforskjellene i forbruksfrekvens.
Undersøkelsen gir dessuten et interessant bilde av hvordan gutter og jenter sosialiseres på ulike måter til bruken av porno. De yngste guttene er mer tilbøyelige til å se porno sammen med andre guttevenner, mens de eldre guttene oftere ser porno alene. For jentene er tendensen motsatt; jo yngre de er, desto større andel ser oftest porno alene, mens de eldste jentene i større grad ser det sammen med andre, enten disse er jentevenner eller en partner. Også bildet av hvilke motiver ungdommene oppgir for å se porno er svært kjønnsdelt. Guttene er i mye sterkere grad enn jentene rede til å knytte et seksuelt lystpotensiale til sitt forbruk. Jentene oppgir oftere motiver som ”nysgjerrighet” og ”for moro skyld” som årsaker til hvorfor de ser porno. Denne tendensen er til stede også i det islandske datamaterialet.
Holdninger til pornografi
Respondentene har relativt klare holdninger til de seksualitetsbilder som skildres i pornografien. De fleste mener pornografien beskriver at ”sex kan dyrkes på mange måter” og at ”sex er deilig”, og kun få av dem mener at pornografien beskriver ”sex slik det er i virkeligheten”. Disse funnene gjenspeiles i den islandske undersøkelsen.
Ungdommene er derimot mer usikre når det kommer til vurderinger av de kjønnsmaktsskildringer som uttrykkes i den pornografiske fortelling. De mest markante funnene finnes på spørsmålene om hvem som, ifølge pornografien, ”bestemmer i sexlivet”, og for hvem pornografien er best tilpasset. På det første spørsmålet fordeler svarene seg likt mellom alternativene ”menn bestemmer”, ”begge bestemmer” og ”vet ikke” – mens så godt som ingen av dem oppgir at ”kvinner bestemmer”. På det andre spørsmålet oppgir langt over halvparten at porno er ”laget for menn”, mens nesten ingen mener den er ”laget for kvinner”.
De unge er også relativt kritiske til modellene som medvirker i pornografi. Mange vurderer både de mannlige og de kvinnelige modellene som ”billige” og ”latterlige”, og kun et fåtall anser dem som ”stjerner”. Det er særlig de mannlige modellene som vurderes som latterlige og de kvinnelige som billige, hvilket også er tilfelle i den islandske undersøkelsen. Til respondentenes positive vurderinger hører, at mange synes de kvinnelige modellene har ”fine kropper” og ”store bryst”, og at de mannlige modellene har ”stor penis”. Det er visse kjønnsforskjeller i dette bildet, idet jentene forholder seg mer kritiske enn guttene både til pornografiens aktører og til dens seksualitets- og kjønnsmaktsskildringer.
Også respondentenes vurderinger av pornografiens eventuelle påvirkningskraft er merket av tydelige kjønnsforskjeller. Omkring halvparten av de unge mener at porno kan ”forbedre sexlivet”, og her er guttene i klart overtall. Cirka en tredjedel mener at den kan være ”ødeleggende”, her med en overvekt av jenter. Mange oppgir at de blir ”seksuelt opphisset” av å se porno, og en del at de ”får lyst til å prøve det de har sett” – også her er guttene i overtall. Jentene er derimot i flertall på mer negative påvirkningsvurderinger, eksempelvis at de får ”komplekser” over kroppen sin eller ”prestasjonsangst”, at de blir ”provosert”, eller ”mister lysten”. Denne tendensen må sees i lys av at jentene samtidig er mer tilbøyelige enn guttene til å markere at de ”ikke blir påvirket overhodet”. Bildet av pornografiens antatte påvirkningskraft bekreftes i det islandske materialet.
Tilgjengelighet og kontroll av pornografi
Spørsmålet om ufrivillig eksponering for pornografi har stått sentralt i den nordiske debatten i de senere årene. Bakgrunnen for dette er den nevnte mainstreamingen av pornografi og pornografiske referanser i mediekulturen som omgir oss, men har også sammenheng med den teknologiske utviklingen og tilgangen til nye medier.
Hoveddelen av undersøkelsens respondenter oppgir at de ”sjelden” eller ”aldri” har sett porno ”uten å ville det selv”. Dette bildet er likevel ikke helt tydelig, idet konteksten ser ut til å være avgjørende for hvordan ufrivillig eksponering defineres. Mange av de unge oppgir å ha støtt på pornografi via spam-mail og pop-ups på internett, uten at de oppgir dette som ufrivillig eksponering. 1 av 5 sier likevel at de ”ofte” eller ”for det meste” ser porno mot sin vilje, og flertallet av disse er jenter. Andelen som anser seg utsatt for ufrivillig eksponering er høyere i den islandske undersøkelsen. Dette kan ha sammenheng med undersøkelsenes ulikheter i design og analyse, men det er likevel verdt å merke seg at undersøkelsene divergerer på dette punktet.
Interessant i denne sammenhengen er, at da ungdommene fikk mulighet til fritt å kommentere undersøkelsen, benyttet mange anledningen til å skrive nettopp om det de opplever som utidig eksponering: Pornoblader utstilt i kiosken, en pornofilm som dukker uventet opp når man skifter tv-kanal etc. En stor del av kommentarene handlet om medias fokus på sex, om ønsket om å skjerme barn mot pornografisk materiale og, i særlig grad, om retten til selv å velge når og hvor man vil forholde seg til pornografi.
Dette gjenspeiles i ungdommenes holdninger til pornografiens tilgjengelighet. De fleste er enige om at pornografisk materiale er ”lett tilgjengelig”, uavhengig av både kjønn og bostedsland. Hva gjelder kontroll av porno, er det kun få som tilkjennegir at den ”bør være forbudt” – til gjengjeld mener langt over halvparten av ungdommene at det er ”ok at porno finnes, men den bør begrenses”. Også de islandske respondentene tilkjennegir denne holdningen. Den brede enigheten er spesielt interessant i nordisk perspektiv. De nordiske land regulerer pornografien forskjellig, og Norge og Island skiller seg ut med en mer restriktiv politikk på feltet enn de øvrige landene. Likevel mener de fleste unge at pornografien er lett tilgjengelig – uansett hvilket land de bor i. De er også enige om at porno ikke bør forbys, men at den bør reguleres.
Ytterligere normalisering av pornobruk i fremtiden?
Den kulturelle og teknologiske utvikling bærer bud om at dagens unge, i høyere grad enn foreldregenerasjonen, eksponeres for pornografisk materiale og pornografiske referanser, både gjennom sin tilgang til internett og kabel/satellitt-TV og i sitt forbruk av massekulturelle produkter (Kaiser Family Foundation Report 1999). Ungdommene i denne undersøkelsen forholder seg til pornografien allerede i ung alder. De har personlige erfaringer med porno, og de har holdninger til det de ser. Og selv om det er markante kjønnsforskjeller i forbruk og holdninger, er det tegn til at jentene er i ferd med å innta det som før har vært ansett som et mannlig domene. Kanskje er dette et symptom på at de unge forholder seg annerledes til sjangeren enn tidligere generasjoner har gjort, at definisjonene endres eller at eksisterende tabuer omkring pornografi brytes ned. I så fall kan man spekulere på hvorvidt bruken av porno vil normaliseres ytterligere – eller også om en påtrengende pornografi vil kunne virke som katalysator for fornyet kritikk blant de unge.
Kilder
The Kaiser Family Foundation“s report (1999) Kids and Media in the New Millennium: A Comprehensive National Analysis of Children“s
Media Use. http://www.kff.org/entmedia/1535-index.cfm
Knudsen, Susanne V. (2006) Betydning og brug af Internettet, i Unge, kjønn og pornografi i Norden – medieanalyser. København:
Nordisk Ministerråd.
Kolbeins, Gu∂bjørg Hildur (2006) Pornography and Sex among Adolescents in Iceland, i Unge, kjønn og pornografi i Norden –
kvantitative analyser. København: Nordisk Ministerråd.
McNair, Brian (2002) Striptease Culture – Sex, media and the democratization of desire. Routledge.
Sørensen, Anette Dina (2003) Porn Chic – køn og mainstreaming af pornografi i massekulturen, i Perspektiver på ungdom og krop
(red) Hølge-Hazelton, Bibi. Roskilde Universitets Forlag.
Sørensen, Anette Dina og Kjørholt, Vigdis Saga (2006) Generasjon P? Om nordiske unges forhold til pornografi, i Unge, kjønn
og pornografi i Norden – kvantitative analyser. København: Nordisk Ministerråd.
Første gang publisert i NIKK magasin 2 2006 © NIKK
