Af Willy Aagre og Rønnaug Sørensen
Gutter har felles opplevelser av pornografi på et tidlig tidspunkt sammen med andre gutter, mens jenters historier handler om mer tilfeldige, individuelle oppdagelser. Det framgår av undersøkelsen blant norske 15-18 åringer. Undersøkelsen er basert på møter med femti elever i 10. klasse på en grunnskoleog 20 elever i en samfunnsvitenskapelig valgfagsklasse på en videregående skole (gymnas, red) i Norge.
10.-klassingene skulle i utgangspunktet produsere korte tekster om sine assosiasjoner til ordet porno. Skriveoppgaven var helt fri bortsett fra inngangen ”Når jeg hører ordet porno, tenker jeg på…”. De fikk ikke direkte spørsmål om sine tidlige møter med pornografien. Produktene deres varierte mellom rene tegninger uten ord på den ene siden til en lengre tekst på 160 ord på den andre siden. Tekstene og tegningene ble utført i løpet av en skoletime. Kildegrunnlaget til elevene fra den videregående skolen var av rent muntlig karakter. Med utgangspunkt i en diskusjonom porno og pornografisering som vi hadde med valgfagsklassen, ble det rekruttert seks informanter på 17 og 18 år; to gutter og fire jenter. Disse hadde vi samtaler med i månedene etter vårt første møte med hele klassen, mellom april 2005 og januar 2006. Utvalget her bygde på en kombinasjon av selvseleksjon og snøballsampling.
Det er stor spennvidde i disse kildene. Bidragene til ungdomsskoleelevene varierer fra det som kan karakteriseres som barnlige ”dotegninger” uten tekst til relativt lange og reflekterte utredninger. Det er kun gutter (5 av 23) som produserer tegninger av seksuelle handlinger. De seks informantene fra videregående skole omfatter både motstandere og tilhengere av pornografi. De varierer også når det gjelder praksiser og holdninger til seksualitet. Informantene har bakgrunn fra både religiøse og ikke-religiøse oppvekstmiljøer.
Det vi vil fokusere mest på her er hva vårt materiale kan vise om kjønnede sosialiseringsprosesser i forhold til pornografi; hvordan gutter og jenter handlings- eller holdningsmessig lærer å forholde seg til pornografi. Grunnlaget for mye av de videre refleksjonene bunner i historiene til noen av de seks informantene. Fordelen med intervjumaterialet er at en gjennom en mer dyptgående samtaleform i større grad kommer inn på både tidligere og dagsaktuelle erfaringer i forhold til pornografi. Også materialet fra 10. klassingene vil trekkes inn i denne diskusjonen, fordi guttene og jentene her viste seg å behandle temaet pornografi på ganske forskjellige måter.
De restriktive
Av de fire 17-18-årige jentene er det to som har et klart restriktivt og negativt syn på pornografi. De har selv liten erfaring med og kjennskap til pornografi, men har tatt stilling ut fra det de har sett av tilfeldige pop-ups på Internett eller via det de vet fra andres omtale av pornografisk materiale. En av disse jentene stiller seg også kritisk til et nettsted som deiligst.no, som ikke kan kalles for pornografisk i streng forstand, men som spiller på poseringsmåter og iscenesettelser som er mer eller mindre inspirert av mykpornografisk estetikk. Hun uttrykker sin kritiske holdning til dette fenomenet på denne måten:
Jeg syns det er veldig ille at jenter virkelig tar og viser seg fram på den måten de gjør – og gjør sånne ting, for det går jo på verdien av seg sjøl. Jeg syns det ødelegger litt av – ja av seg selv på en måte og gir ut kanskje en del for mye av det man egentlig burde – som en kanskje burde spare til en person, for eksempel.
Denne informanten mener at seksualitet og nakenhet ikke har noe i det offentlige rommet å gjøre. Dette er noe som hun mener bør forbeholdes én person. Hennes egen praksis er derfor at hun holder seg unna de fleste former for eksponering av seksualitet, ”for å være på den sikre siden”, som hun sier.
De liberale
En av de to mer ”pornoliberale” jentene har en relativt omfattende kjennskap til pornografien og flere av dens subsjangre. Hun understreker at hun og en nær venninne som også er fortrolig med pornografien, også møter den med mye humor, latterliggjøring og ironisk distanse. Dette utsagnet kan være ett eksempel på en slik innfallsvinkel:
Vi ler litt av de forskjellige typene i pornofilmen. Vi har den litt sånn harry barske mannen. Han er ikke nødvendigvis pen, men han har stor penis da. Det er jo ett av de store kriteriene for å komme seg inn på en pornofilm. Så har vi denne deilige damen som er helt perfekt. Silikonpupper. Er solbrun – og det er jo egentlig latterlig i seg selv.
De pornoliberale jentene har skaffet seg et bredt innblikk i den sjangervariasjonen som finnes innenfor pornografien. Gjennom denne erfaringen kommer de også tettere på guttenes resepsjon av pornografi – noe de har visse bekymringer for følgene av. Særlig en av jentene sier at hun kommuniserer klart til sine guttevenner at de ikke må trekke det de ser i pornografien inn i reelle seksuelle forhold.
Det er da bekymringen kommer inn, fordi at det er flere gutter enn jenter som ser porno, og mange av referansene gutter har til sex kommer fra porno. Og det har jeg merka blant kompiser og sier til dem at ”det der fungerer ikke så bra som du tror det gjør.”
Det interessante her er at denne informanten bruker sin innsikt i pornoens uttrykksformer som en ressurs i sitt ”pedagogiske” forsett om å gjøre guttenes forestillinger om sex mer realistiske. Uten denne bakgrunnen kunne hun ikke ha vært like klar og konkret i sin kommunikasjon om dette området. Dette betyr ikke at opplysningsprosjektet er den sentrale motivasjonen i hennes egen interesse for pornografi. Av alle de seks informantene er hun den som klarest uttrykker at hennes interesse for pornografi/seksualitet ikke primært er et individualistisk prosjekt. I vel så stor utstrekning er den en del av en mer allmenn interesse for samfunnsmessige forhold og for hva seksualitet og pornografi kan fortelle om dette samfunnet.
Gutters kollektive erfaringer
Begge de to gutteinformantene ser også ut til å være bevisst på pornografiens mulige illusjonsskapende effekt. Den ene av guttene retter primært sin interesse mot amatørpornografien, og er klar på at disse framstillingene av ”virkelige” mennesker virker særlig pirrende på ham.
Et interessant trekk ved historiene til guttene er det de forteller om sine første møter med pornografien. Guttenes første erfaringer har i klarere grad en kollektiv inngang til dette feltet. Jentenes tidligere historier handler mer om tilfeldige individuelle oppdagelser. Vi ser ingen forskjeller i den første barnlige nysgjerrigheten overfor seksualitet, men guttene refererer i betydelig større utstrekning til felles opplevelser sammen med andre gutter på et relativt tidlig tidspunkt. Mange av guttenes seinere erfaringer er også kollektive. Dette kan for eksempel være å se pornofilmer eller pornoklipp fra Internett sammen med klassekamerater eller lure seg inn på ”forbudte” nettsider i forbindelse med prosjekter på skolen. Det er også historier fra guttemiljøer hvor det utveksles kunnskaper om mulighetene til å se pornosider på hotellets filmkanaler uten å betale for det.
Dette kan indikere at gutter mer generelt får sine første kollektive erfaringer med pornografi på et tidspunkt hvor motforestillinger rent utviklingsmessig er lite framtredende. En kan også tenke seg at den konkrete settingen rundt de første kollektive erfaringene med pornografi er at det er de eldre og mer erfarne guttene (eventuelt mer drevne eller tøffere jevnaldrende gutter) som introduserer yngre eller mer ”naive” gutter til dette området. De kollektive opplevelsene blir dermed i høyere grad en form for rite de passage inn i guttekulturene, et kjønnet ritual som ikke har en tilsvarende parallell på jentesiden. I dette bildet vil kanskje guttene oppleve at selve overskridelsen av et tabubelagt område er vel så viktig og fascinerende som opplevelsen av pornografi i seg selv.
Antallet informanter er selvsagt for begrenset til å konkludere for vidtgående på dette grunnlaget, men selv ikke de to ”pornoerfarne” jentene kan fortelle om tidlige introduksjoner på dette feltet som gjøres sammen med andre barn av samme kjønn. For å få et større bilde kan det derfor være interessant å trekke inn noe av det som viser seg i materialet fra de femti 10.klassingene. Hvis den kjønnskulturelle forskjellen er mer allmenn, vil en kunne forvente at det også kan spores noen forskjeller i det tekstmaterialet som disse 15-16-åringene har laget.
Jentene distanserer seg
Det ser ut til at guttene i større grad har problemer med å ta skriveoppgaven om porno like alvorlig som jentene som regel gjør. Det er flere av guttenes tekster som mer har preg av seksuelle fantasier enn av gjennomtenkte betraktninger. Her kommer et eksempel på hva en gutt tenker på når han hører ordet porno: ”Sex. Om damer, menn som er rimelig kåte og står på som kaniner.” Ved siden av disse ordene har han tegnet en ejakulerende penis, samt en pinnedame med pupper og en pinnemann med penis. I tillegg skriver han følgende: ”Porn. Suck my lollipop.” Han tar her i bruk noe av det vokabularet som pornografien benytter seg av. Det er ingen lignende eksempler på gjenbruk av pornoklisjeer i jentenes tekster.
I tillegg til den rent tekstmessige forskjellen er det bare gutter som produserer tegninger (overveiende i en relativt barnslig strek) som assosiasjon til pornografi. Variasjonen i måtene å takle oppgavene på, synes å være mindre blant guttene. Blant flere av jentene kan en se klar avstandstagen til porno (i slekt med de to ”restriktive” jenteinformantene blant 17-18-åringene). Det gis i større grad uttrykk for bekymring over pornografiens virkninger. Ingen av guttene har et lignende kritisk perspektiv. Vi ser også interessante tilløp blant jentene til nyanserte dobbeltblikk på fenomenet porno, om bra og dårlige aspekter ved pornografien.
Det eneste eksemplet på en nesten skjønnlitterær tekstutforming er å finne på jentesiden. Videre ser vi at det er mer vanlig blant jentene å forbinde porno med ”de andre”. Guttene har ikke den samme distansen. Det å kople porno med egne seksuelle erfaringer forekommer bare i ett tilfelle blant jentene, mens dette er betydelig vanligere blant guttene (selv om ”erfaringene” som beskrives av enkelte gutter, godt kan være fantasier på linje med tegningene, og ikke reelle seksuelle erfaringer.
Voksne undervurderer barns pornoerfaringer
Den personlige erfaringshistorien til ungdom når det gjelder pornografi vil være preget av samfunnsmessige, mediemessige og etiske strider av diskursiv karakter om pornografi og seksualitet. Dette mer ”voksne” makronivået når også fram til et familiært nivå og videre til et barne- og ungdomskulturelt nivå. Der skapes det blant barn og unge en gitt praksis og en gitt mening rundt pornografien, mer eller mindre uavhengig av om den ellers oppfattes som tabuisert eller ikke. Barn vil vanligvis mer ane enn konkret konfronteres med eksplisitte normer om pornografi blant voksne.
En stor britisk studie (Livingstone og Bober, 2005) viser at foreldre vanligvis undervurderer de unges pornoerfaringer og – praksiser på Internett. Mange unge vil uansett ”gjøre pornografi” på et tidlig tidspunkt, til tross for anelsene de har om voksensamfunnets kritiske oppfatninger. Noen ganger er det dessuten slik at det pornografiske materialet finnes i hjemmet, eller er lett tilgjengelige via hjemlige medier.
Vi har prøvd å forstå de fortellingene ungdom produserer som et bilde av et vekselforhold mellom individuelle og samfunnsmessige aspekter ved resepsjonen av pornografi. Også en total avvisning av pornografi kan ses i et lignende lys, men da oftere som tanker om ”de andres” forhold til dette feltet, som kontrast til egne holdninger. Teoretisk har vi anvendt begrepet om seksuelle skript (Gagnon og Simon 1973, Månsson og Söderlind 2004, Pedersen 2005) analytisk ved å rette det mer direkte mot ulike pornografiske praksiser blant barn og unge.
Dette har resultert i følgende delspørsmål i vår analyse:
- Hvem kan barn og unge dele en pornografisk opplevelse med?
- Når kan barn og unge oppsøke eller ta initiativ til å skaffe pornografisk materiale?
- Gjennom hvilke medier får barn og unge tak i pornografisk materiale?
- Hvordan oppsøker, samler eller formidler barn og unge pornografisk materiale?
- Hvorfor bruker eller bruker barn og unge ikke pornografi?
Vi anser disse spørsmålene som et lovende utgangspunkt for videre studier av barndom, ungdom og pornografi. I et slikt arbeid
kommer en ikke utenom en bred drøfting av læringsprosessene i barnas egen kultur og den ungdomskulturelle meningsskapingen
(Aagre 2003) og hvordan disse prosessene i noen tilfeller best forstås kjønnsspesifikt – i andre tilfeller på tvers av kjønnskategoriene.
Kilder
Gagnon, William og John Simon (1973): Sexual conduct: the sources of human sexuality. Chicago: Aldine.
Goffman, Erving (1974): Frame analysis: an essay on the organization of experience. New York: Harper & Row
Goffman, Erving (1979): Gender advertisements. New York: Harper & Row.
Livingstone, Sonia og Magdalena Bober (2005): UK children og online: final report of key project findings. London: Economic & social research Council.
Månsson, Sven-Axel og Peder Söderlind (2004): Sexindustrin på nätet: aktörer, innehåll, relationer och ekonomiska flöden. Stockholm: Égalité.
Pedersen, Willy (2005): Nye seksualiteter. Oslo: Universitetsforlaget.
Aagre, Willy (2003): Ungdomskunnskap: hverdagslivets kulturelle former. Bergen: Fagbokforlaget.
Aagre, Willy (2006): "Ungdom, pornografi og meningsskaping – en intervjuundersøkelse" i Unge, kjønn og pornografi i Norden – kvalitative analyser. Nordisk Ministerråd. TemaNord.
Første gang publiceret i NIKK magasin 2 2006 © NIKK
