Av Hannah Helseth
Hva skal til for at en jente blir kalt hore? Jeg har intervjuet syv jenter mellom 16 og 20 år med foreldre fra Somalia, Irak, Pakistan, Kurdistan og Tyrkia.
– Det handler ikke bare om seksualitet, men handler om veldig lette klær og sånn. Mange av guttene kan si at hun der vil jeg ikke ligge med, sier Isabel og får fort følge av Sarah:
– Grensa for somalierne er at man har på bukse. Går man med trang bukse så blir man kalt ”hore”, sier hun. Isabel forklarer handlinger som kan gi deg et rykte:
– Hvis en går hånd i hånd med en gutt på gata, da begynner folk å snakke. En skal helst ikke gå sammen med gutter, eller det skal man ikke. Og det hjelper ikke nødvendigvis hva du sier, hvis noen har snakket om deg på forhånd, forklarer Tara:
– Selv om en bare er venn med noen, så sier de at de er kjærester, og at hun ikke er jomfru.
I min masteroppgave fra 2005 stilte jeg samme spørsmål til jenter med etnisk norsk bakgrunn. Anne (15) og Kine (16) forsøker å forklare meg hvorfor en jente på skolen deres er en ”hore”. Kine mener en jente som ”slenger med fitta”, ”lar seg lure av guttene” og snakker om sine seksuelle erfaringer, er ”billig”. Hun ler høyt mens hun forteller, som om hun vet at det hun sier er på kanten. Anne mener en jente er ”billig” hvis ”hun liksom var sammen med noen for å være sammen med noen.” Selv om jenta ikke har hatt sex med kjæresten, kan hun likevel ikke være trygg for hore-stempelet:
– Men hvis hun hadde knulla med alle sammen, da hadde hun virkelig fått horerykte på seg. Men hun oppførte seg som hun hadde det.
Det vanlige ordet
Flere skandinaviske studier om språkbruk blant ungdom viser at ”hore” er et vanlig skjellsord. Ordet brukes som skjellsord, rykte og intimitetsord mellom venninner. ”Hore”-ordet har flere synonymer som ”billig”, ”hore”, ”puta”, ”ho”, ”kæbe”, ”baralla”, ”ludder” eller ”tofemtiogenbugg”. Stemplet og ryktet rammer jenter som bryter med de kulturelle forventningene til den normative feminiteten som råder, og refererer til hvordan en jente oppfører seg både i og utenfor sengehalmen.
”Hora” tangerer eller overskrider uskrev-ne regler om hvor mye, hvor ofte og med hvilke personer. Det handler om for mye sminke, for korte skjørt, for grovt snakk og for mange seksuelle relasjoner. Det finnes interessante likheter og forskjeller mellom norske jenter om hva som skal til for å få et rykte og hvilke konsekvenser det kan få.
Frykt for foreldrene
”Hore” brukes av minoritetsjentene både som kjæleord og negativt stempel. Det vil si som et ”helt normalt ord, som ikke betyr noe” (Sarah) og som et rykte. Jentene forteller at ryktene spres i hele den etniske gruppen og handler ikke bare om hva andre i ungdomsgruppen syns. Det kan også føre til strengere regler fra foreldrene forteller noen av jentene. En av minoritetsjentene forteller om en jente som har giftet seg uten foreldrenes tillatelse:
Rim: Muslimske jenter får ikke lov til å ha kjæreste. Nå er det skam. Men hvis hun hadde sagt det til foreldrene at hun likte den gutten, så kunne de kanskje godtatt det. At det ikke kommer som et sånn sjokk.
Hannah: Hvorfor er hun redd for å si det?
Samira: At foreldrene blir sure.
Adina: Kanskje at foreldrene også kan nekte. At de kan si at han der passer ikke til deg. At det er derfor hun ikke sier det.
Det er ikke rart at foreldre til en 18-åring blir sure om hun gifter seg uten å fortelle det til nær familie, men Adina nevner også frykten for at foreldrene skal nekte dem.
Alle baksnakker deg
De samme jentene mener at alle baksnakker deg hvis du får deg kjæreste. Samira sier:
– Hvis det er sånn at du får deg kjæreste, så vet alle i det pakistanske miljøet om det. Det er sånn typisk utlending. Det er det verste som kan skje med deg. Adina følger på:
– Hvis en venninne av moren min hadde sett meg med en gutt ville hun gått til moren min og sagt: Jeg har sett henne sammen med den og den gutten.
De gjentar at det handler om alle og en av jentene innrømmer at hun selv sprer rykter, men at hun forsøker å la være. Jentene mener det varierer mellom de etniske gruppene hva som skal til for å få et rykte. Men ofte handler det om å bli sett alene sammen med en gutt, og dermed oppstår mistanken om at hun ikke lenger er jomfru.
Men det er ikke slik at jentene ikke kaller andre jenter ”hore”. En jente med tyrkisk og en jente med somalisk bakgrunn mente når en jente lo høyt og gjorde seg til for guttene, så var hun ”horete”. En av jentene som ble intervjuet var opptatt av at det ikke bare er minoritetsjenter som blir utsatt for negativ stempling. Isabel forteller om en episode fra TV-serien ”Paradise hotel” med bare etnisk norske deltakere, hvor en jente blir omtalt som ”ekkel” og ”billig”, fordi hun ifølge guttene var utfordrende kledd.
Sex i kjærlighetsrelasjonen
Anne, Kine og Beate forsøkte så godt de kunne å trekke opp grensene for ærbar kvinnelig seksualitet. De ser ut til å mene at jenter bør ha sex innenfor en stabil kjærlighetsrelasjon. Å bryte med den regelen gjør at jenter risikerer hore-stigmaet.
Selv om Kine og Anne forsøker å bygge opp vanntette skott mellom den stigmatiserte og dem selv, så kan også de risikere å få rykte på seg. Kine forteller aldri om hva hun har gjort med en gutt, for da ”begynner folk å snakke”.
Det handler med andre ord ikke bare om seksuelle handlinger i eller utenfor en kjærlighetsrelasjon, men om kontroll, selvdisiplin og framtoning. Kine mener at en jente som ”lar seg lure av guttene” fortjener ryktet. Det vil si en jente som er uselvstendig i den seksuelle situasjonen.
Blant ungdom finnes det en sterk forestilling om at alle gutter vil ha sex hele tiden. Gutters seksualitet beskrives som grenseløst kåt av både guttene selv og av jentene. De tradisjonelle forestillingene gjør at en gutt som har vært sammen med mange jenter har kontroll over dem. Han kan håndtere dem og få dem dit han vil. Hun kan vise at hun har kontroll gjennom å avvise ham, ikke ved å ha sex med ham.
I visa ungdommen synger har ikke kvinner en seksuell vilje, men blir ”tatt”, ”lurt” eller ”brukt”. Hun må først vinne hans hjerte og bli den eneste han begjærer for å beholde verdigheten. Det kan være en av grunnene til at det ikke finnes noen direkte nedsettende ord for menns aktive seksualitet, bare for umandighet.
Ikke alle jenter som kysser på fest får rykte på seg, da ville de fleste ungdomsfester blitt avlyst. Men vissheten om hore-stigmaet spøker i bakgrunnen for jenters seksuelle handlinger. De uklare grensene gir stigmaet kraft. Det er vanskelig å forsikre seg mot det, og jentene har liten beskyttelse i hverandre. Solidariteten dem imellom er svak.
Tap av anseelse
Det virker som om minoritetsjentene har langt strengere regler på hva som gjør at de får rykte på seg enn de etnisk norske. Minoritetsrådgivere ansatt ved videregående skoler forteller at det er flere jenter som har hemmelig kjæreste. Ofte kan det å ha kjæreste være nok til å få et seksuelt rykte.
De etniske norske jentene er redde for hva jevnaldrende skal synes om dem, mens minoritetsjentene jeg har intervjuet i større utstrekning frykter foreldrenes reaksjoner.
En britisk undersøkelse viser at stigmatiserte jenter lettere blir utsatt for seksualisert vold.
I en svensk undersøkelse gjennomført av Stina Jeffner mente ungdommene at en jentes troverdighet som voldtektsoffer sank om hun hadde rykte på seg. ”Hore”-stempelet påvirker statusen til jenta. Dermed øker også muligheten for at noen kan forgripe seg på henne.
Minoritetsjenter som får et rykte på seg kan risikere å bli utsatt for strenge sanksjoner fra foreldrene. I disse tilfellene er det først og fremst familiens anseelse som står på spill, ikke bare den enkeltes anselse i ungdomsmiljøet. Mye tyder på at det å bære et stigma er å være i en utsatt posisjon, uavhengig av etnisk bakgrunn.
Kollektiv kraft
Ryktet henter sin kraft fra kollektivets bedømmelse av den enkelte, og det er vanskelig å forsvare seg imot. Isabel forteller om hvordan hun hadde når det ble snakket om henne:
– Du klarer ikke å tenke på noe annet enn hva de sier om deg. Dessuten er det umulig å bli kvitt. Har de først begynt å snakke, så fortsetter de å snakke om deg.
Et rykte har ikke særlig kraft hvis det bare er noen få som reagerer, men det er følelsen av at ”alle snakker” som gjør det problematisk. Nedsettende betegnelser fungerer dehumaniserende, og det igjen gjør det enklere å utøve vold. Empati og aggresjon henger sammen.
Hvis vedkommende er blitt redusert til en nedsettende betegnelse vil det muligens være lettere å forgripe seg på vedkommende.
Det finnes uutforskede likheter og for-skjeller mellom minoritetsungdom og etnisk norsk ungdom. ”Hore”-rykte er i hvert fall noe alle de intervjuede jentene frykter.
Fotnote: Alle siterte ungdommer har fiktive navn.
Hannah Helseth er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo og kommer til høsten med boken ”Generasjon sex” på Manifest forlag.
Referanser
Ambjörnsson, Fanny (2004): I en klass för sig. Genus, klass och sexualitet bland gymnasietjejer. Stockholm: Ordfront
Bäckman, Maria (2003): Kön och känsla. Sverige: Makadam förlag
Duncan, Neil (1999): Sexual Bullying – gender conflict and the pupil culture in secondary schools. London/New York: Routledge
Five Aarset, Lidén, & Seland (2008): Ungdom med innvandrerbakgrunn – verdier, normer og livsvalg – en kunnskapsstatus. Oslo: Institutt for samfunnsforskning
Helseth, Hannah (2005): ”Ingen jenter på skolen her er horer” – en studie i forbyggende arbeid blant ungdom. Oslo: Universitetet i Oslo (masteroppgave)
Helseth, Hannah (2007): Kunnskapsstatus om kjønnsrelatert mobbing. Oslo: Utdanningsdirektoratet
Jeffner, Stina (1997): ”Liksom våldtäkt, typ”: om betydelsen av kön och heterosexualitet för ungdomars förståelse av våldtäkt. Uppsala: Uppsala Universitet
Øia, T og Vestel, V (2007): Møter i det flerkulturelle. Oslo: NOVA.
Denna artikel har publicerats i NIKK magasin 1.2010 © NIKK
