Hva er det med tall?

Av May-Len Skilbrei

Når de sosiale tiltakene som jobber med prostitusjonsproblematikk rundt om i Norge utgir årsrapporter med oversikt over hvor mange kvinner de hadde møtt på i prostitusjonen, står alle de store mediene parat til å dekke det som en viktig nyhetssak. Med overskrifter som ”Pro-Sentret: Finner flere prostituerte” og ”Kristiansand flommer over av prostituerte” kan alle følge detaljert med på utviklingen i prostitusjonsmarkedet.

For få år siden var man ikke så opptatt av akkurat hvor mange som befant seg i prostitusjon, man slo seg til ro med et omtrentlig tall. Når media, politikere, politiet og de sosiale tiltakene de siste årene har blitt mer og mer opptatt av å vite det eksakte tallet for omfanget prostitusjon, er det viktig at vi spør oss hvilken funksjon tall spiller for forståelsen og håndteringen av prostitusjon.

En grunn til at tall har fått en større betydning kan være at prostitusjonsmarkedene gjennomgår forandringer som innebærer at politikere, politiet, sosiale tiltak og andre aktører opplever markedet som lite oversiktig, og som noe som må kartlegges kontinuerlig for at man ikke skal miste kontrollen. Før visste ”alle” hvor prostitusjonen foregikk og hvilke grupper man kunne treffe hvor. Nye grupper i prostitusjonen har brutt denne forutsigbarheten ved å operere utenfor de tradisjonelle prostitusjonsarenaene og ved å jobbe på andre måter.

Innsats skal målas

En annen grunn til at tallfesting har blitt så viktig, kan være at den offentlige samtalen om prostitusjon i stor grad dreier seg om hvordan vi bør håndtere prostitusjonen. De stadig oppdaterte tallene som produseres framstår som objektive mål på effekten av samfunnet innsats for å redusere fenomenet.

Prostitusjonsmarkedene i de nordiske landene har forandret seg mye de ti siste årene. I denne perioden har vi sett store lovendringer i alle landene, vi har sett vekst i utenlandske kvinner og en økning i den organiserte prostitusjonen, samtidig som det har skjedd forskyvninger mellom ulike deler av markedet. Det kan være vanskelig å si noe om hvor stort omfang prostitusjon har og endring over tid.

I Danmark beregnet ”Tema Prostitution” at det fantes 5567 kvinner i prostitusjon i 2007 som enten har annonsert eller støtt på de sosiale tiltakene rettet mot gateprostitusjonen.

Den nyeste kartleggingen av omfanget prostitusjon i Finland er fra 2005. Kunnskapsgrunnlaget er intervjuer med fagpersoner på prostitusjonsfeltet, og ut fra disse intervjuene konkluderer Kontula at ca 8000 personer selger sex i Finland.

Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mye prostitusjon som foregår i alle de nordiske landene. Det er spesielt vanskelig å vite hvor mye prostitusjon som finnes på Island, der man ikke har forsøkt å anslå omfanget overhodet. 

I 2007 talte det nasjonale kompetansesenteret Pro Sentret 2654 personer i prostitusjon i Norge. Dette tallet bygger på kvinner påtrufne i gateprostitusjon av tiltakene i de store byene og telling av annonser.

Socialstyrelsen gjennomførte nylig en kartlegging av kunnskapen om prostitusjonen i Sverige. Ifølge intervjuer med fagpersoner som arbeider med prostitusjon, befant det seg da 299 kvinner i gateprostitusjon i Stockholm, Malmø og Gøteborg i 2006, og i en gjennomgang av annonser på Internett fant de 247 kvinner og 51 menn, samt tre som ikke anga kjønn.

Tallenes tåkete tale

Det er vanskelig å sammenligne de anslagene man gjør i hvert enkelt land med hverandre. Det er tre viktige innvendinger mot å tro for blindt på tallenes tale.

For det første, hvordan man definerer prostitusjon, påvirker hva man i det hele tatt teller med. Ofte utelates menn som selger sex fra oversikter, som om det de holder på med ikke er prostitusjon. Det er den synlige prostitusjonen hvor byttet penger mot sex foregår mest eksplisitt politiet og sosiale tiltak arbeider direkte med, og som derfor telles med, og det problematiseres sjelden hvor grensene for prostitusjon går.

Mange som ikke svarer

For det andre er antallet kvinner som selger sex bare en del av bildet, vi vet likevel ikke hvor mange prostitusjonstransaksjoner som finner sted. Vi kan selvfølgelig også danne oss et inntrykk over omfanget prostitusjon ved å telle kundene. Det gjøres i dag når man gjennomfører kvantitative undersøkelser hvor respondentene blir bedt om å svare på hvorvidt de har kjøpt sex eller ikke.

Problemet med dette er at det er mange som ikke svarer på disse spørsmålene, svarprosenten er svært lav. Dessuten svarer de både på om de har kjøpt sex i hjemlandet og utlandet, derfor blir tallene som produseres for upresise til å si noe om hvor mye prostitusjon som foregår i et land.

Foto: Istockphoto

Ideelt sett burde den prostitusjonen nordiske borgere tar del i i utlandet også tas med i regnskapet, det vitner ikke om prostitusjonspolitisk effektivitet at den hjemlige prostitusjonen går ned hvis sex-turismen samtidig øker, men det er svært vanskelig å få det til.

For det tredje produseres tallene i ulike kontekster, og de preges derfor av hvem som teller og for hvilket formål. Den prostitusjonen som allerede er synlig, er også den som er mest oversiktlig for sosiale tiltak og politiet.

Tallene som sosiale tiltak lager blir preget av deres mandat om å hjelpe de mest utslåtte. Politiets tall blir til i forsøket på å identifisere kriminell involvering fra en tredjepart, altså en hallik eller menneskehandler, noe som betyr at de i liten grad befatter seg med nordiske kvinners prostitusjon lenger. Trappes det sosiale arbeidet eller politiinnsatsen mot prostitusjon opp, får man høyere tall, rett og slett fordi man med mer kontakt med markedet også ser mer prostitusjon. Hvis man derimot gjør lite og lar prostitusjonen seile sin egen sjø, får man lave tall.

Det spørs altså om tallene er så eksakte som vi skulle ønske de var. Og det spørs om de sier oss det vi vil vite.  Spesielt siden vi ikke vet hvorvidt endringer i markedet skyldes politiske beslutninger, eller helt andre faktorer. Etter hvert som nordiske prostitusjonsmarkeder har blitt mer og mer internasjonale, er det grunn til å spørre seg om ikke prosesser helt andre steder avgjør utviklingen og at lokale og nasjonale politiske beslutninger får mindre betydning.

May-Len Skilbrei er dr.polit., forsker ved Fafo i Norge og prosjektleder for NIKKs forskningsprosjekt Prostitusjon i Norden.

Første gang publiceret i NIKK magasin 2 2008 © NIKK