Av Øystein Gullvåg Holter
Menn og likestilling har tidligere ikke blitt behandlet omfattende i forhold til det som kanskje er menns viktigste arena – arbeidslivet. Med bakgrunn i den nordiske Handlingsplanen for menn og likestilling har en nordisk arbeidsgruppe bestående av Ragnar Forsén (SE) og Øyvind Rongevær (NO) fra Nordens Faglige Samorganisasjon og to representanter fra Nordisk Ministerråds embetsmannskomite for likestilling, Ingolfur Gislason (Likestillingsrådet, Island) og undertegnede som er arbeidslivsforsker fra Norge. Arbeidsguppen intervjuet forskere og arbeidslivsrepresentanter i de fem nordiske land, og arbeidet med informasjonsinnhenting, perspektiv- og ideutvikling. Resultatet er bl.a. et idedokument som ble presentert på en pressekonferanse i Oslo i februar.
Gruppens hovedkonklusjoner har basis i intervjuer og ny forskning. Noen av disses er:
- Arbeid er viktig for å forstå maskulinitet.
- Det er en gradvis bevegelse i menns holdninger til likestilling. Det kommer særlig til uttrykk når det gjelder deltakelse i omsorg for egne barn, og også for eldre og syke i privatlivssfæren.
- Også i land der mennene mangler egne omsorgsordninger (farskvote) er interessen stor for mer deltakelse i familieomsorg.
- Menn bruker sjelden permisjonsordninger og liknende med mindre de er klart merket for menn. Gruppen formulerer en regel på dette området: "er det felles, blir det hennes". Motsatt regel gjelder på tekniske og økonomiske områder i arbeidslivet, her heter det : "er det felles, blir det hans".
Dokumentet beskriver en helhet, og forslagene utgjør derfor innspill både til arbeidslivs- og familiepolitikk.
Sammen med økt omsorgsbevissthet og likestillingsholdning blant menn tegnes et bilde av et mer intenst, utfordrende og på noen måter tøffere arbeidsliv. Vi har gjennomgått forskning som viser tidspress blant mange menn som hos noen grupper gir grunn til bekymring i forhold til stress, helse, og plager som tidligere mer har vært forbundet med kvinner. Samtidig beskrives en familieutvikling i retning av vennskapelig (’companionate’) ekteskap/samliv der kvinners økte inntektsandel i husholdet har vært ett viktig positivt trekk. Handlingsfeltet i husholdet har blitt mer likestilt enn mange andre institusjoner der menn og kvinner møtes.
Mer likestilling hjemme
Menn står derfor overfor et motsetningsforhold: et mer likestilt hushold og forventninger på den ene siden og et fortsatt tradisjonelt arbeidsliv på den andre. Dokumentet beskriver ’turbo’-trekk (negative utslag av fleksibilisering, globalisering, etc) ved arbeidslivet som resulterer i nye former for kjønnssegregering. Samlet vedlikeholder dette problematiske trekk i arbeidslivet, som ’glasstak’ og en ’monokulturell’ ledelseskultur som hemmer kvinners og ikkekonforme menns muligheter. Søkelyset settes her særlig på "kjønn møter klas-se"-problematikken som har kommet sterkere frem i forskningen de siste par år etterhvert som økende klasseforskjeller har blitt empirisk påvist. Store inntektsskiller legger grunnlag for en forsørgermodell (han ute, hun hjemme) i familier i toppen av arbeidslivet. Dermed blir de mennene som ofte har mest innflytelse i menns verden, de samme som får minst interesse av forandring.
Et sentralt poeng i boka er at forskningen må se på praksis og ikke bare tolke maskuliniteter som holdninger eller identiteter. Forskningen må se på hva slags vilkår menn har for sin sosiale og kulturelle praksis. Vi peker på prosesser som devaluerer omsorg og mangfold blant menn, også i form av mangelfulle offentlig ordninger. Arbeidslivet preges av et ’overrislingssystem’ som vedlikeholder et forsørgermønster. Når menn oppnår sosial og økonomisk gevinst ved å velge bort omsorg og andre ’kvinneassosierte’ oppgaver, særlig blant de med høy inntekt, vil det ha stor virkning på maskulinitet og mannlige normer, ikke bare lokalt, men også generelt i samfunnet. Det bidrar til et gap mellom holdning og handling, en mistilpasning mellom kulturelle bilder og daglige realiteter. Det finnes selvsagt mye forskning om forhold i arbeidslivet. Men svært lite av dette tar opp menn som kjønn, eller ser på arbeidsliv som maskulin konstruksjon.
Diskriminering av menn?
Selv om vold, voldtekt, seksuelt misbruk og andre problemer ikke direkte var del av dokumentets ramme, drøftes dette i forhold til likestilling. Å bekjempe vold og mannsdominans sees som en del av menns ansvar i forhold til likestilling mellom kjønnene, og arbeidslivet oppfordres til å støtte tiltak som Hvitt bånd-kampanjen. Seksualisert vold og viktimisering drøftes også i forhold til arbeidslivet. Det legges vekt på at arbeidslivet kan fungere preventivt ved å skape en likestillingspolitikk for begge kjønn som tar opp slike problemer.
Når det gjelder diskriminering pekes det på at det ulike former må sees i sammenheng. Sett over ett de siste hundre år er arbeidslivet preget av at vertikal diskriminering gradvis har blitt redusert, samtidig som horisontal diskriminering vedvarer eller har økt noe i omfang. Samlet betyr horisontal diskriminering mer enn før for å forklare f.eks. lønnsgapet mellom menn og kvinner. Disse mekanismene rammer også folk av "feil" kjønn som beveger seg inn på området. Den som gjør "myke/kvinnelige" ting vil relativt sett oppleve et handikap i forhold til den som gjør "harde/mannlige" ting. Tendensen er at menn presses/belønnes i retning av en karriere- og forsørgerorientering. Menn er altså ikke "mindre kjønn" enn kvinner. Dokumentet gir et bilde av at kjønnsbestemmelsen av menn kan være desto mer massiv og effektiv, selv om "man ikke tenker på" mannens kjønn - eller kanskje nettopp derfor.
..mer enn vi aner?
Kjønnsdiskriminering drøftes særlig i form av segregering, et skille som rammer begge parter i ulike former, og som sees som resultat av forsørgermodellens ’komplementære spesialisering’. Forskningens søkelys bør i større grad rettes mot hvordan kjønnsdiskriminering involverer både menn og kvinner og hvordan ulike former for diskriminering henger sammen. Diskriminering av menn er et underkommunisert emne. Likevel omfatter det anslagsvis 10-20 prosent av klagene om kjønnsdiskriminering til ombudene. De fleste av disse klagene ansees som reelle (ikke ’revansjistiske’ eller ’mot likestilling’). Diskriminering av menn drøftes også i forhold til en økende tendens til at både menn og kvinner krysser (noen) tradisjonelle kjønnsgrenser, og at bevisstheten om kjønn og kjønnsdiskriminering har økt. Både menns fordeler (eller iallfall deres "fordelshaveri" eller ’entitlement’) og deres ulemper har kommet mer i søkelyset. Menns andel av rekningen for kjønnsdiskriminering i samfunnet kan være høyere enn antatt. Bildet forskningen gir av dette er mer blandet enn det man populært antar. Det hevdes at kvinners makt er et underkommunisert emne i forskningen.
Mange forskningsperspektiv antydes i idedokumentet, og det legges vekt på tverrfaglig samarbeid i utvikling av mannsforskning. Bedre forståelse av menns liv og arbeid kan bidra til bedre kjønnsforskning blant annet fordi forskerne begir seg inn i landskap som ikke er så godt kjent fra før. Som for eksempel maskulinitet i økonomiske institusjoner, i organisasjonskultur og ved tolkninger av "menns verden" innenfra.
Første gang publisert i NIKK magasin 1 2001 © NIKK
