Kjønn, vold og skolemassakrer

Av Johanna Kantola, Ov Cristian Norocel og Jemima Repo

På under ett år ble Finland rystet av to skolemassakrer.

Den generelle diskusjonen rundt dette tok ikke for seg det kjønnsrelaterte ved volden, noe som er overraskende i et land som rangeres forholdsvis høyt i verdensomspennende likestillingsundersøkelser.

Skolemassakrer er ikke et helt nytt fenomen i Finland – en lignende hendelse fant sted nesten 20 år tidligere, i Rauma i 1989, da en 14 år gammel gutt begynte å skyte i timen på ungdomsskolen og drepte to gutter.

De to hendelsene i senere tid ble betraktet som en ny form for skolemassakrer, ettersom volden var så omfattende og det fantes likheter mellom disse massakrene og tidligere skolemassakrer i Nord-Amerika og Europa. For eksempel gikk 18 år gamle Pekka-Eric Auvinen til skolen der han var elev, Jokela videregående skole, og drepte åtte mennesker 7. november 2007. Etter deretter å ha skutt seg selv, døde han av skadene på sykehuset senere samme ettermiddag.

Under ett år senere, 23. september 2008, drepte den 22 år gamle restaurantfagstudenten Matti Juhani Saari ti mennesker på skolen der han var elev, Seinäjoki høyskole i Kauhajoki. I likhet med Auvinen skjøt han seg selv i hodet og døde på sykehuset noen timer senere.

Media og politiet mente denne massakren lignet på massakren i Jokela. Begge gjerningspersonene var menn, og i massakren i Kauhajoki var åtte av ti ofre kvinner. Representanter for politiet avviste antydninger om at Saari var spesielt ute etter kvinner og forklarte det i stedet ved å vise til den store andelen kvinnelige elever ved yrkesskolen.

Når bildet forstyrres

Finland beskrives ofte som en nordisk velferdsstat. For kjønnsforskere og kjønnspolitiske aktivister fungerte velferdsstaten som en garantist for et høyt likestillingsnivå. I motsetning til hva som er vanlig i angloamerikanske land, har "staten" en så sentral og positiv plass i menneskenes liv at begrepet ofte flyter sammen med begrepet "samfunnet".

Kvinnebevegelser og feministbevegelser vendte seg også til staten og ble til og med innlemmet i statens organisasjoner som det forskere har kalt "femokrater".

Samtidig har 22 prosent av alle samboende eller gifte kvinner i Finland på et eller annet tidspunkt vært utsatt for fysisk eller seksualisert vold eller trusler fra sin nåværende partner (sammenlignet med 14 prosent i Danmark og 11 prosent i Sverige). Dette står i kontrast til den herskende forståelsen av en "kvinnevennlig" velferdsstat der man hadde oppnådd likestilling.

Også andre former for vold er vanlige – antallet unge jenter som opplever seksuell trakassering og vold har økt, og finske skolebarn mobber og utsettes for mobbing oftere enn andre nordiske barn.

Tilbudet til ofre for vold i hjemmet er dårlig, det eksisterende nettverket av krisesentre er spredt og magert og oppfyller ikke Europarådets anbefalinger på dette området, og den offentlige debatten har en tendens til å legge vekt på vold som begås av kvinner snarere enn av menn.

Kjønnsbestemt voldsutøvelse er et vanskelig tema å diskutere, ettersom de høye tallene i Finland skaper forstyrrelser i bildet om en kvinnevennlig velferdsstat. De to skolemassakrene er eksempler på slike tendenser. Allerede i utgangspunktet var de tydelig preget av kjønn: Begge gjerningspersonene var menn, og i den andre massakren var flertallet av ofrene kvinner.

Like fullt var kjønn et tema som ble hysjet ned i den offentlige debatten, noe som gjenspeilte vanskelighetene med å ta opp gjenværende forskjeller mellom kjønnene i samfunnet.

I vår studie av de to største finsk- og svenskspråklige avisene i finsk presse, henholdsvis Helsingin Sanomat og Hufvudstadsbladet, fant vi at i den offentlige debatten etter massakrene ble staten omtalt på tre ulike måter: som velferdsstaten, som maktstaten og som den nyliberale staten.

Alle tre frembrakte ulike forestillinger om rasjonell og irrasjonell vold, og skapte dermed ulike former for legitimering av mannsutført/maskulin vold.

Forståelser av staten

Velferdsstattilnærmingen hevder at Finland er en kvinnevennlig nordisk velferdsstat og dermed annerledes enn en rekke andre vestlige demokratier.

Her finnes en sterk forestilling om "statsansvar" med fokus på landets omsorgspolitikk (omfattende offentlige barnehageordninger samt fødselspermisjoner og foreldrepermisjoner for begge kjønn), arbeidsmarkedspolitikk (heltidsstillinger for kvinner, innsats for å utjevne lønnsforskjeller) eller kjønnspolitikk (gender mainstreaming, kvinnepolitiske organisasjoner).

I denne tilnærmingen forutsettes det at likestilling mellom kjønnene er et faktum, kjønnsnøytralitet verdsettes høyt og konflikter mellom kvinner og menn tones ned.

"Maktstat"-oppfatningen er nært knyttet til tanken om staten som en legitim voldsutøver i samfunnet (politi og forsvarsstyrker).

I denne konteksten kan Finland karakteriseres som et militarisert samfunn. Det finske forsvaret har da også en viktig posisjon i det nasjonale selvbildet og omtales ofte i positive ordelag i media. Militærtjeneste er obligatorisk for menn over 18 år og avtjenes av flertallet av landets unge menn (80 prosent). Førstegangstjenesten har vært åpen for kvinner på frivillig basis siden 1995, men de utgjør en liten prosentandel (bare 1–2 prosent av de 25 000 vernepliktige som trenes opp hvert år).

Gjennom forsvarets institusjonaliserte fremgangsmåter blir vold en legitim del av menns ferdigheter, og verneplikten er en viktig innledning på livet som mann. En slik oppfatning skiller mellom "rasjonell" og "positiv" vold satt opp imot "irrasjonell" og "negativ" vold.

"Positiv" vold forbindes med den kontrollerte og siviliserte volden som utføres under statens beskyttelse. I den andre enden av skalaen forklares "negativ" vold med at maskulinitet tillegges mindre verdi enn tidligere.

Sorg. Elever fra Seinäjoki høyskole i Kauhajoki i Finland mindes deres dræbte kammerater, som i september 2008 blev skudt af Matti Saari, der også var elev på skolen. Foto: OLIVIER MORIN/SCANPIX

Disse to tradisjonelle tankesettene knyttet til staten er nylig blitt supplert med en nytt, tanken om den nyliberale staten.

Tendenser som globalisering og styringsredskaper som New Public Management (NPM) og nyliberalisme er blitt en utfordring for omfattende velferdsstatspolitikk i Finland, slik det er blitt andre steder.

Også innenfor kjønnspolitikken regnes nå "markedet" som en mer hensiktsmessig leverandør av tjenester og retningslinjer enn "staten". For eksempel er fast ansatte og langtidsperspektiver i politikken i mange tilfeller blitt erstattet av konkurransepreget kortvarig prosjektfinansiering i effektivitetens navn, noe som har ført til at likestillingsarbeid er blitt "prosjektbasert".

I denne konteksten idealiserer den nyliberale staten konkurransepreget individualisme, fornuft og selvkontroll eller selvfornektelse.

Kjønn, (ir)rasjonell vold og den finske staten

Til tross for tausheten rundt kjønnsperspektivet i voldsdebatten etter skolemassakrene i Finland, var debatten på mange måter reproduserende hva forestillinger om kjønn angår. At man ikke snakket om kjønn, opprettholdt en finsk norm for kjønnsnøytralitet, mens diskusjonene i virkeligheten holdt fast ved konvensjonelle kjønnsnormer.

Selv om det var kjent at begge gjerningspersonene var menn, førte ikke det til spørsmål om maskulinitet og det finske samfunnet, til tross for at potensialet for dette var til stede. Forestillingen om Finland som et kjønnsnøytralt land ble bestemt opprettholdt ved at kjønn som problem ikke ble nevnt.

At Finland som stat og samfunn er i endring, sto sentralt i jakten på årsaker til massakrene. Den finske staten som velferdsstat, maktstat og nyliberal stat ble diskutert i forbindelse med vold etter massakrene. For eksempel ble gjerningsmennene, som maskuliniserte, konkurransedyktige og skapende borgere i den nyliberale staten, sykdomsforklart som irrasjonelle og potensielt farlige individer. I motsetning til dette ble velferdsstatens borgere og institusjoner, som skolen, elevene, lærerne og politikerne, femininisert som avhengige og maktesløse når de sto overfor nye trusler og utfordringer.

Endelig ble maktstatens maskulinitet, personifisert av politiet og militæret, satt på pidestall som en form for maskulinitet som skapte orden i kaoset på åstedene for massakrene, etterforsket dem og – viktigst av alt – representerte en god modell for rasjonell vold.

Den eldste gjerningsmannen, Matti Saari, hadde dimittert fra militæret før tiden. Dette ble faktisk jevnligt brukt som et bevis på at han aldri hadde lært å bruke vold på en rasjonell og ansvarlig måte. Med andre ord har vold sin logiske og hensiktsmessige plass når den blir utført av staten og i statens navn, og dette forstår menn som har gjennomgått militær opplæring.

Normer lever videre

Skillet mellom "rasjonell" og "irrasjonell" vold, og forbindelsen til maskulinitet, er viktigere enn alt annet.

Alt oppstusset rundt det faktum at Saari ikke hadde lykkes i sin militærtjeneste gjorde den sterke forbindelsen mellom maskulinitet og maktpolitikkens sikkerhetsstat tydelig.  

At det finske forsvaret var de eneste som unnslapp enhver form for kritikk, bekreftet ikke bare at staten er den viktigste dommeren med hensyn til hva som er legitim vold, men var også et demonstrativt eksempel på motviljen mot å stille spørsmålstegn ved de konvensjonelle maskulinitetsnormene i det finske samfunnet.

Dette opprettholdt oppfatningen om at visse former for vold er rasjonelle, akseptable og til og med nødvendige, noe som i sin tur gjør det enda vanskeligere å stille spørsmålstegn ved det kjønnsrelaterte ved vold, spesielt i et samfunn der likestilling etter sigende allerede er oppnådd.

Oversatt av Kirsti Vogt

Johanna Kantola er ph.d og lektor på Jyväskylä universitet, Finland.

Ov Cristian Norocel og Jemima Repo er doktorgradsstudenter på Helsingfors universitet, Finland.

Analysen av diskusjoner og forestillinger om stat, vold og kjønn i de finske avisene Helsingin Sanomat og Hufvudstadsbladet i forbindelse med skolemassakrene i Finland kan leses i en lengre utgave i forskningsartikkelen Gendering violence in the school shootings in Finland, European Journal of Women’s Studies 18(2), 2011.

 Forsidefoto: af Matti Juhani Saari

Vred ung mand. 22-årige Matti Juhani Saari blev den tredje skoleelev i Finland, der skød sine kammerater. Før massakren filmede han sig selv med sit våben og lagde videoen på nettet.

Foto: AFP/SCANPIX