Vi menn? Hva vi mener? Er det av interesse? Rundt lunsjbordene på jobb og i sosiale lag er menn som betaler ”horekunder” karakterisert som ”motbydelige”, ”umoralske” og ”kyniske”. Disse samtalene har vi alle hørt. Om du hadde kjent noen av kundene (...) hadde du skjønt at det er naboen din, kollegaen din, kanskje broren din, eller andre du kjenner godt. Fellestrekket er sannsynligvis at alle en gang i blant har behov for noe som han ikke har tilgang på ”gratis”. (”Hektor” 18.05.06)
Hvorfor kjøper noen menn sex? Dette er et spørsmål som stilles i forskningsrapporter og offentlige diskusjoner, men også i forumet. En person svarte noe freidig på spørsmålet at: ”fordi det er lov”, men ble snarlig irettesatt av en annen som påpekte at menn kjøpte sex på tross av forbud, som for eksempel i Sverige. En annen svarte ”Det er faktisk billigere enn å bestille en håndfull pornofilmer fra utlandet. Og det er billigere enn å kjøpe noen drinker på byen”. Mens en annen svarte ”Jeg gjorde det fordi jeg savnet å ha sex og fysisk nærhet til en kvinne. Var veldig sulteforet på sex hjemme”. En yngre mann beskriver sexkjøpet sitt slik:
Det å kjøpe sex blir for meg en måte å slippe maset damejakten egentlig innebærer. Dessuten sparer jeg faktisk penger gjennom dette: Jeg trenger ikke lenger overholde de sosiale kodene når det gjelder alkohol. På grunn av dette har jeg sluttet helt å drikke, og jeg er rett og slett blitt sunnere. Dessuten er jeg ikke så seksuelt frustrert når jeg får ”lettet på trykket” et par ganger i måneden. (Anonym 17.09.06)
I sitatet over fremstår sexkjøp som en rasjonell løsning, som noe tids og kostnadseffektivt. Her fremstår det som om skammen knyttet til å gå til prostituerte underordnes eller nøytraliseres i møte med andre maskuline idealer.
Det kommersielle markedet - en maskulin og seksuell friarena
Behovet for sikkerhet og kontroll, men også behovet for nærhet og intimitet, beskrives ikke bare som en nødvendighet, men også som et gode man kan kjøpe seg tilgang til. Dette uttrykkes gjennom at ”gode prostituerte” beskrives som intelligente, snille, varme, omsorgsfulle og glade, mens ”dårlige” eller ”uprofesjonelle” prostituerte beskrives med begreper som ”businessorienterte”. Det samme illustreres også i bruken av begrepet GFE, som er et internasjonalt begrep blant sexkunder og kort for ”Girl Friend Experience” og viser til i hvor stor grad selgeren i den kommersielle sexrelasjonen klarer å skape en ”nær-kjæresteopplevelse” eller illusjon.
 |
| Foto: Istockphoto |
I markedsforståelsen som preger diskusjonene på sexhandel.no, der menn skriver om sitt forhold til prostitusjon, fremstår den seksuelle handelen som noe gjensidig, rettferdig og likeverdig, der ulike behov dekkes. En part får sex, mens en annen part får penger. Her beskrives prostitusjon som en rendyrket kommersiell transaksjon, der kjønn, etnisitet, seksualitet, kropp og penger er ulike kapitalformer som kan byttes på et kommersielt marked. Markedsarenaen fremstår her ikke bare som en maskulin friarena, men også som en seksuell friarena som tilbyr andre, eller flere seksuelle roller, som ikke er tilgjengelige på tilsvarende måte i ikke-kommersielle relasjoner. Beskrivelser av kontrollerte og organiserte bordeller der prostituerte setter krav om seriøsitet, renslighet og intelligens benyttes til å støtte oppunder forestillingen om likeverdighet og maktbalanse mellom selger og kjøper, på samme måte som mellom kjønnene. Som i andre markedsdiskurser hersker en forestilling om ”markedets selvstyrte rettferdighet” eller ”naturtilstand”
Et paradoks
På tross av at flere av mennene uttrykker liberale syn på seksuelle relasjoner i noen sammenhenger, måles kvinners moralske status i deres forhold til ærlighet, seksualitet og penger i andre sammenhenger - uavhengig av om de befinner seg i eller utenfor prostitusjonsarenaene. Dette illustreres i sitatet under hvor vi finner en underliggende fortelling om at kvinner, penger og sex er en problematisk kombinasjon.
De fleste menn som har sex kan vel sies å ha ”kjøpt” det på en eller annen måte også. Noen betaler kontant, andre betaler i form av status, dyr bil, ekteskap, trygghet, bra utseende etc. Kjøp av prostituerte er fattigmanns måte å få seg et ligg på. Kjell Inge Røkke kunne bare viftet med kredittkortet, så kommer personer som Celina Middelfart løpende og forteller hvor svak hun er for autoritære og mektige menn... vanlige mannfolk må bruke andre midler. (Nilsen 16.01.06)
Vi kan tolke denne type problematisering som et forsøk på å oppnå en slags moralsk likeverdighet der folk flest ikke er noe bedre eller verre enn menn som kjøper sex, fordi vi alle styres av de samme driftene. Derimot er den moralske kritikken gjennomgående rettet mot kvinners og ikke mot menns partnerpreferanser. Dermed oppstår et moralsk paradoks der noen regler som gjelder for kvinner ikke er tilsvarende gyldige for menn. Slike holdninger utfordres av andre forumdeltagere som er prostitusjonsmotstandere og som spør hvorvidt sexkjøperne ville hatt et like liberalt syn om for eksempel en datter, kjæreste eller kone solgte sex. Til dette svarer en:
Jeg vil for eksempel ikke at noen av mine nærmeste skal jobbe i kullgruver, som dypvannsdykkere, drive med basehopping eller jobbe som trapesartist, men forlanger ikke at andre skal la være å velge disse yrkene av den grunn. (Mannsyd 05.02.06 )
En annen svarer blant annet at: ”Om det var kjæreste: Forholdet tok slutt der og da”. På tross av at sexkjøperne på sexhandel.no forklarer egne kjøp ved hjelp av forestillingen om at den de kjøper tjenesten av er en rasjonell og aktiv markedsaktør, på lik linje med dem selv, fastholder de også et syn der sexsalg ikke vil aksepteres som et rasjonelt valg av en kvinne som står dem nær. Dette kan tolkes i lys av hva Nils Christie diskuterer i Hvor tett et samfunn? (1982), der sosial nærhet i mellommenneskelige relasjoner, i motsetning til avstand, skaper sperrer for å utnytte eller skade andre mennesker.
Samtidig er det også klart at det her er snakk om retoriske sider ved diskusjonsforumet og at sexkjøperne vokter skillet mellom det personlige, som noe eget og spesielt, fra det allmenngyldige, prinsipielle og generelle diskusjonsnivået. Slik kan de posisjonere seg som liberale på ett nivå, og konservative på et annet. Således skiller de mellom moralske koder for kvinner som står dem nær og kodene som gjelder for prostituerte.
Asymmetrisk intimitet
Paradoksene som oppstår i diskusjonene er særskilt interessante sett i lys av at en del av mennene beskriver at sexkjøp handler om ønsker om nærhet og intimitet. Slike beskrivelser uttrykkes samtidig som fremmedhet og sosial avstand er selve grunnpremisset i det kommersielle markedet sexkjøp inngår i.
Mens noen skriver at de søker intimitet og følelsesmessig nærhet gjennom prostitusjon, skriver andre at det de betaler for er å slippe ”maset” og ”stresset” med ”vanlige” damer. En kan tolke begge typer utsagn som uttrykk for et ønske om ”asymmetrisk intimitet” der menn er omsorgsobjekt og/eller et seksuelt objekt og at tjenesten de betaler for også innbefatter en avtale om å unngå den emosjonelle gjensidighet som forventes i en tilsvarende ikke-kommersiell relasjon.
Fakta om sexhandel.no
Nettstedet sexhandel.no inneholder informasjon og ulike typer tekster om prostitusjon og menneskehandel, samt et interaktivt forum der en kan diskutere ulike sider ved sexkjøp. Tiltaket sexhandel.no er opprettet i regi av Reform, et ressurssenter for menn, med egen administrasjon og infrastruktur i Oslo. Tiltaket er etablert med faglig referansegruppe/fagråd og driftes av Barne- og likestillingsdepartementet i Norge, som et ledd i kampen mot menneskehandel. En overordnet målsetning er at tiltaket skal bidra til å redusere etterspørselen etter seksuelle tjenester.
Synnøve Jahnsen er cand.polit. ved Universitetet i Bergen i Norge og en av forskerne i NIKKs prostitusjonsprosjekt.
Første gang publiceret i NIKK magasin 2 2008 © NIKK
Les mer om Synnøves resultater: Norske sexkjøpere forsvarer sin "forbrukeratferd"
