Av Anne Winsnes Rødland
- Det skjer en sammenblanding av menneskehandel og prostitusjon i samfunnsdebatten, spesielt blant dem som vil kriminalisere sexkjøp. Noen beskriver alle utenlandske prostituerte som offer for menneskehandel og det er feil. Andre beskriver alle prostituerte som utnyttede. Det er heller ikke riktig, sier seniorkonsulent Nell Rasmussen ved Udsatteenheden, Servicestyrelsen, i Danmark. Servicestyrelsen er en del av Velfærdsministeriet, med ansvar for blant annet prostitusjon. I fjor ga Rasmussen ut en bok om prostitusjon, og hun sitter i EUs ekspertkomité om menneskehandel. Hun har også vært med på å foreslå en ny strategi for bekjempelse av menneskehandel for det nordiske samarbeidet.
- Alle er enige om at menneskehandel er en alvorlig kriminalitet som må bekjempes, men du finner ikke den samme enigheten når en snakker om prostitusjon generelt, forklarer den finske forskeren Anne-Maria Marttila ved Institutionen för samhällshistoria, Helsingfors Universitet. Hun har vært med i NIKKs nylig avsluttede forskningsprosjekt om prostitusjon i Norden.
- Det er særlig når en diskuterer kriminalisering av sexkjøp at begrepene menneskehandel og prostitusjon blir brukt om hverandre. Tilhengerne av en kriminalisering betrakter en slik lov som et viktig tiltak for å bekjempe menneskehandel, fortsetter hun.
Kriminalisering av sexkjøp
I Sverige ble kjøp av seksuelle tjenester forbudt 1. januar 1999. I Norge skal innstillingen opp i Stortinget 14. oktober, og etter all sannsynlighet blir loven gjeldende fra 1. januar 2009. Danmark har ingen slike lovforbud.
- Resonnementet bak et sexkjøpsforbud synes jeg imidlertid lyder fornuftig i forhold til menneskehandlere. Når det er forbudt å kjøpe sex, blir det mindre økonomisk gunstig å sende prostituerte inn i landet. Dermed kan en slik lovgivning kanskje medvirke til å redusere menneskehandel i forbindelse med prostitusjon, sier Rasmussen.
- Men det kan være andre, vesentlige grunner til å ikke kriminalisere prostitusjon, legger hun til.
Finland har en egen vri på sexkjøpsloven som har vært gjeldende siden 1. oktober 2006. Det er bare forbudt å kjøpe seksuelle tjenester fra ofre for menneskehandel eller hallikvirksomhet.
 |
| Fra filmen Lilja 4-ever. |
 |
| Fra filmen Lilja 4-ever. Foto: Memfis film |
- Ingen har blitt dømt for brudd på denne loven ennå. Ifølge politiet skyldes det ikke bare mangel på ressurser. Det er også et problem med bevisbyrden: Før noen kan mistenkes for å ha begått en slik kriminell handling, må det være dokumentert at personen visste at den prostituerte var offer for hallikvirksomhet eller menneskehandel, forteller Marttila.
Selv om det foreløpig er vanskelig å si mye om effektene av loven, kan det virke som om den har en effekt for tradisjonelle finske prostituerte. De har sannsynligvis blitt mer attraktive for kunder som ikke ønsker å bryte loven.
- Basert på en studie jeg gjorde av finske prostitusjonskunder før loven ble innført, vil jeg anta at sexkjøpsloven har større virkning på folk som sjelden kjøper sex. De faste kundene har mer kunnskap om praksiser på markedet og er sikrere på sin evne til å unngå å bli tatt, mener Marttila.
Nell Rasmussen advarer mot å redusere menneskehandel til prostitusjon.
- En sexkjøpslov forhindrer ikke misbruk av kvinner, menn og barn i andre sammenhenger. Det finnes mange typer immigranter og mange måter å utnytte folk på. For eksempel kan både byggearbeidere fra Øst-Europa og jenter som arbeider som au pair leve under slavelignende forhold, påpeker hun.
Konflikt med migrasjonslov
I Danmark er det i utgangspunktet migrasjonslovgivningen som gjelder for ofre for menneskehandel. Det betyr at personene sendes tilbake til hjemlandet. Nell Rasmussen understreker at det kun er snakk om utsendelse, ikke utvisning.
- I tillegg har de hatt en refleksjonsperiode på 30 dager før hjemsendelse. Nå er det blitt mulig å utvide denne perioden til 100 dager, hvis det foreligger en særlig grunn til det. Da har de anledning til å samarbeide med politiet om en forberedt hjemsendelse. I mellomtiden får de beskyttelse gjennom krisesentre eller egne beskyttelseshus for ofre for menneskehandel, forklarer Rasmussen.
Det er ikke et krav om å samarbeide med politiet om oppklaring av saken for å få utvidet refleksjonsperioden, men de skal samarbeide om hjemsendelsen. Likevel vil ofrene ofte bli innkalt til å avgi vitneutsagn i retten, slik at disse kan brukes i en rettssak.
I Norge vil nå Arbeids- og inkluderingsdepartementet sende en instruks til Utlendingsdirektoratet som sier at ofre som har vitnet i alvorlige straffesaker om menneskehandel som hovedregel skal få permanent oppholds- og arbeidstillatelse i landet.
 |
| Bistandsadvokat Eva Frivold. |
Bistandsadvokat Eva Frivold er fornøyd med at lovverket nå skal gi ofrene bedre vern. Hun har tidligere gått hardt ut og sagt at hun ikke vil anbefale ofre for menneskehandel å vitne hvis de ikke kan loves opphold i Norge.
- Det har vært noen tilfeller der ofre som vitner ikke har fått oppholdstillatelse. Det ligger i kortene at de ikke ville ha vitnet hvis de hadde visst at de skulle få avslag. De frykter represalier når de blir sendt tilbake til hjemlandet, sier hun.
- Det er klart at de frykter for represalier i Norge også, men vi har et effektivt vitnebeskyttelsesprogram. Det er et helt annet opplegg for å ta seg av dem enn i hjemlandene. I tillegg starter de på bar bakke om de sendes tilbake. Psykologisk bistand, trygge boliger og generell oppfølging er lite utbredt, fortsetter Frivold.
I Finland kan ofre for menneskehandel få innvilget en særskilt oppholdstillatelse hvis de samarbeider om oppklaring av saken. Først får de innvilget en refleksjonsperiode på mellom 30 dager og 6 måneder til å finne ut om de ønsker å samarbeide med myndighetene.
- Praktikere har imidlertid argumentert for at terskelen for å få innvilget en refleksjonsperiode bør senkes og at praksisen bør bli bedre definert for at ofre skal våge å ta kontakt med myndighetene, sier Marttila.
Ofre for menneskehandel får gjerne en psykisk knekk etterpå, og de trenger oppfølging i mange år.
- I Norge prøver vi å få i gang psykologhjelp så fort som mulig. Mange blir boende på krisesentre i lang tid. Selv når de flytter til egen leilighet, går mange til samtaler ved senteret der de hører til. De får også hjelp til praktiske ting de ikke klarer på egenhånd, forklarer Frivold. Hun ønsker seg egne sentre hvor ofre for menneskehandel kan bo etter at de flytter fra krisesentrene, slik at de får profesjonell oppfølging i flere år fremover.
Første gang publiceret i NIKK magasin 2 2008 © NIKK
