 |
| Audun Lysbakken, likestillingsminister |
Fedrekvoten er selve forutsetningen for at norske menn kan være hjemme når ungene er små. Uten kvoten ville langt færre fedre tatt ut permisjon, og de ville tatt ut færre uker. Før fedrekvoten kom i 1993, tok bare noen få hundre menn ut permisjon. Nå tar nesten 40 000 menn foreldrepermisjon, og stadig flere tar mer enn kvoten. Dette endrer Norge.
I løpet av de fire månedene jeg har vært hjemme med datteren min i pappapermisjon, har jeg fått bekreftet at tiden hjemme er like viktig og riktig som jeg trodde det skulle være. Man knytter bånd for livet og unngår å bli assistent. Når man er alene med barnet sitt og må ta hele ansvaret, blir også papparollen klarere. Jeg blir en mer oppmerksom far, og sannsynligvis også en bedre politiker av det.
I 2010 ble 15 % av foreldrepengedagene tatt ut av fedre, mot 8,4 % i 2004. Foreldre begynner å se på permisjonen som en rettighet for begge. Og norske fedre ønsker å være hjemme i småbarnstiden, men det må legges til rette for valget.
At far er hjemme er bra for barna, for mor og for far. Kvoten sikrer barna like god kontakt med pappa som med mamma. Når menn tar mer ansvar hjemme, får kvinner bedre jobbmuligheter. Lønnstapet minsker og karrieremulighetene stiger. Det er også bra for samfunnet: Dersom kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet hadde vært som i 1974, hadde verdiskapningen i Norge vært 15 % lavere. Fedrekvoten legger altså grunnlaget for likestilt foreldreskap, gode barneliv og den bidrar til å øke likestillingen i arbeidslivet.
Derfor er det viktig å fortsette den likestillingsrettete familiepolitikken. Fedrekvoten blir utvidet til 12 uker fra 1. juli i år, og hele foreldrepermisjonen utvides samtidig med én uke. I stortingsmeldingen om likelønn foreslår Regjeringen å dele permisjonen i tre. Mors og fars del blir like lang. Fellesdelen blir lengst, tilhører begge to, og foreldrene må bestemme hvordan de vil fordele den. Slik tar far lengre permisjon, mor går tidligere tilbake til arbeidet, og omsorg og samvær med barnet fordeles likere. Tredelingen bidrar til likelønn!
Norge har klart å kombinere høye fødselstall med høy kvinnelig yrkesaktivitet. Dette fordi vi lenge har satset på ordninger for at både mor og far kan kombinere jobb og hjem, og beholde tilknytningen til arbeidslivet i småbarnsfasen. Selve forutsetningen for at foreldre skal kunne ta lønnet arbeid, er at noen passer barna. Helt fram til 2009 var det mangel på offentlig barnetilsyn i Norge. Først i 2010 fikk vi full barnehagedekning til unger over ett år til en rimelig pris.
Med barnehager til alle og en tredeling av foreldrepermisjonen, blir det viktig at ledere legger til rette for at fedre kan ta foreldrepermisjon også utover fedrekvoten. Mange arbeidsgivere er i dag positive til at menn tar ut fedrekvoten; den er en ferdigforhandlet rett. Da justisminister Storberget og jeg tok pappapermisjon, var statsminister Stoltenberg begeistret for valget.
Ingen av oss er uerstattelige i arbeidslivet. Men vi er uerstattelige for ungene våre.
Audun Lysbakken er barne-, likestillings- og inkluderingsminister i Norge og nestleder i Sosialistisk Venstreparti.
