Det foregår en streng moralsk kontroll i det offentlige rom i bydelen Grønland i Oslo. Jeg ser utviklingen som et resultat
av at minoritetsgrupper får lov til å isolere seg uten kunnskap om norske normer og regler.
Mange med minoritetsbakgrunn føler seg presset av majoritetsbefolkningen til å utvikle egne fellesskap. Det bygges usynlige
murer mellom folk, som lager egne samfunn med egne regler. De foretrekker å samhandle med hverandre og har liten kontakt med
andre.
Manglende dialog og forståelse mellom storsamfunnet og enkelte minoritetsmiljøer skaper alvorlige konflikter.
Mange av disse konfliktene har synliggjort behovet for en åpen, inkluderende og demokratisk debatt om de problemene som enkelte minoriteter sliter med i det norske samfunnet.
Ut fra min egen livserfaring vet jeg at møtet mellom to kulturer kan for mange arte seg som den reneste kollisjon, hvor en befinner seg midt i det hele. Avstanden mellom den kulturen vi er en del av hjemme og den vi lever i på skolen, arbeidsplassen og ellers i fritiden, kan til tider virke nærmest uoverkommelig. Vi unge som har en annen bakgrunn enn den norske opplever å bli trukket og presset i flere retninger. Ved valg av livsstil og søken etter en egen identitet, står vi under et konstant krysspress. En balansegang er i mange tilfeller svært vanskelig å få til. Som etnisk norske foreldre ønsker også foreldre med minoritetsbakgrunn å videreføre sin kultur og sine verdier til barna. Dette gjør at barn med en annen bakgrunn enn den norske får med seg noe av det foreldrene står for, samtidig som de smelter inn i den kulturen som finnes ute i samfunnet.
Ungdommen føler i mye større grad enn sine foreldre at de lever i det norske samfunnet, og den norske kulturen. Dette er vanskelig for foreldrene å forstå fordi de mener at de har gjort alt for at deres barn skal bli oppdratt etter deres egen livsstil, kultur og tradisjoner, og de forventer av sine barn at de følger disse. Når disse forventningene ikke blir oppfylt, oppstår det kulturkonflikter, og behovet for sosial kontroll melder seg.
For å bekjempe den sosiale kontrollen med ”moralpolitiet” enkelte steder i Oslo er det helt nødvendig å jobbe målrettet for å endre holdninger, samtidig trengs det mer treffsikre politiske tiltak som utarbeides i samarbeid med minoritetsmiljøene i Oslo. Bare slik kan vi møysommelig fjerne oss fra et samfunn med motsetninger, hat og diskriminering. Bare slik kan vi skape et samfunn for alle.
Afshan Rafiq er leder for Høyres Forum for mangfold og inkludering. Hun var Norges første faste stortingsrepresentant med minoritetsbakgrunn. Nå er hun vararepresentant (suppleant) i Stortinget.
Denna kronikk har publicerats i NIKK magasin 1.2010 © NIKK
