Kvotering plager ikke kvinner

Av Siri Lindstad

Til daglig er Siri Fürst partner i selskapet Considium Consulting Group AS, der hun jobber spesielt med strategi og forretningsutvikling. Dessuten er hun en av de ennå få, men likevel stadig flere kvinnene som sitter i et ASA-styre.

Og hun er tilhenger av loven som fra 1.januar 2008 sa at alle allmennaksjeselskapene fra nå av skulle ha en styresammensetning med minst 40 prosent av hvert kjønn.

– Hadde vi ikke fått loven, hadde vi aldri i livet nådd de målene som alle er enige om at er viktige å nå, sier Fürst. Hun har lang og bred erfaring fra både små og store bedrifter, som leder og styremedlem. Nå sitter hun blant annet i styret for Pronova BioPharma ASA.

Gir flere kvalifiserte kandidater

Hennes viktigste argument for at det er bra at det kommer flere kvinner inn i styrene er at da får man langt flere kvalifiserte kandidater å velge mellom.

For ja: Formelt sett er de kanskje kvotert inn. Men kvinnene som nå sitter i de norske ASA-selskapenes styrer plages ikke av det. Tvert imot.

– Nesten alle kvinnene jeg har snakket med, uansett på hvilket tidspunkt de kom inn i ASA-styrene, svarer at de tror de har blitt kvotert inn. Det gjelder også de med lang styreerfaring, helt tilbake på 1970- og 1980-tallet. De tror at selskapet har tenkt det har vært fint å kunne profilere seg med en kvinne i styret. Mange av dem som har kommet inn de siste årene mener at hadde det ikke vært for loven hadde de ikke blitt spurt. At de er kvalifiserte vet de jo selv at de er.

Det sier Vibeke Heidenreich. Hun er doktorgradsstipendiat ved Institutt for samfunns­forskning i Oslo og er en del av prosjektet Kjønnskvotering til ASA-selskapenes styrer: Demokrati og inklusjon. Det ledes av Mari Teigen og Fredrik Engelstad og skal gå over en tids­periode fra 2008-2011. I sin del av prosjektet intervjuer Vibeke Heidenreich kvinner med styreverv i allmennaksjeselskapene, både dem som hadde verv allerede før loven trådte i kraft, og de som trolig kom inn som følge av den.

Ingen nåde lenger

For brått en dag våknet altså Norges allmenn­aksjeselskaper opp til en ny lov som krevde minst førti prosent av hvert kjønn i styret. Det vil si: Loven hadde vært på trappene en stund og ble gradvis innført, og det i kjølvannet av en lang debatt i det politiske Norge. Men likevel var det en del selskaper som fikk fart på seg høsten 2007. Fra 1. januar 2008 var det ingen nåde. Nå skulle kvinnene inn.

Og slik ble det, tilsynelatende uten at det var så vanskelig likevel å få det til. For de kvinnelige styrekandidatene viste seg å ikke være så langt unna. De hadde bare ikke vært midt i synsfeltet til dem som rekrutterte.

– Jeg har en hypotese om at valgkomiteene nå jobber mye mer systematisk med å skaffe styremedlemmer, og det gjelder både for menn og kvinner. På bakgrunn av dette forventer jeg en positiv smitteeffekt, ved at prosessene totalt blir mer systematiseret og profesjonaliseret, sier Heidenreich.

Hun beskriver kvinnene hun har intervjuet som ”meget kvalifiserte”.
– De rekrutteres på samme måte som menn, gjennom profesjonelle nettverk, og bare unntaksvis ved hjelp av headhuntingsfirmaer.

Manglet tall

Mari Teigen tror loven vil bidra til å sprenge et felt som har vært ekstremt mannsdominert.
– Det er veldig spennende å etter hvert komme nærmere inn på hva loven har bidratt til når det gjelder næringslivets egenforståelse av hvem som forvalter makt og hvem som deltar i beslutningstakning i denne sektoren. Da hele debatten om kvinner i næringslivet startet på slutten av 1990-tallet, hadde man jo ikke statistikk en gang. Og når tallene kom på bordet, viste det seg at kvinnene utgjorde kun noen få prosent av styremedlemmene, og da var det gjerne snakk om kvinner som var eiere og medeiere i store familieeide bedrifter.

Nå skal det sies at antall ASA-selskaper har sunket etter at loven trådte i kraft.
– På begynnelsen av 2000-tallet var det over 600 ASA-selskaper i Norge. Nå er det bare i overkant av 400. Derfor kan man spekulere i om noen av de selskapene som ikke er så veldig interessert i å ha kvinner i styret kan ha omregistrert seg til AS, påpeker Vibeke Heidenreich.

Kvoteringsloven sammenfalt nemlig med en endring i verdipapirhandelloven. Før var det mange selskaper som drev med verdipapir­handel som måtte være ASA. Men da Kredittilsynet gjorde om på den aktuelle regelen, åpnet man samtidig for at disse selskapene nå kunne bli AS.

– Nettoeffekten er at mange har omregistrert seg. Dessuten kan man tenke seg at en del nyetablerte selskaper som før ville ha blitt et ASA, nå velger å bli et AS, i alle fall inntil man nærmer seg en børsintroduksjon, sier Heidenreich.

Store og viktige selskap

400 selskaper kan høres lite ut, sammenlignet med de mer enn 200 000 aksjeselskapene som finnes i Norge, og som ikke er berørt av loven.

– Men selv om det ikke er snakk om så mange selskaper, utgjør ASA-selskapene de største og viktigste i norsk næringsliv. Dessuten omfatter loven også alle statlige, interkommunale og kommunale selskaper, og fra nylig av begynte den også å gjelde for samvirkebedriftene, sier Mari Teigen.

Kvinnene som allerede satt i ASA-styrer da loven trådte i kraft, synes stort sett det er bra at loven kom ettersom den gir flere dyktige kvinner den sjansen de selv har fått.

– Men de mener ikke nødvendigvis at kvinner bidrar med noe annet eller noe bedre enn menn, eller at det endrer noe for deres egen del at det kommer flere kvinner inn i styret. Mange av disse kvinnene er jo vant til å operere i et mannsdominert miljø og tenker kanskje ikke så mye over kjønn i sin hverdag, sier Vibeke Heidenreich.

Siri Fürst

Siri Fürst synes likevel at en fordel med flere kvinner i styret er at da slipper hun selv å bli satt i bås som den som representerer et mindretall. Dessuten er det rett og slett hyggelig å være flere kvinner.

– Men ellers er jo kvinner like forskjellige seg imellom som menn, understreker hun.

Greiere å være sjef

Ennå er det imidlertid langt mellom kvinner i styrelederposisjon.

– Jeg har ikke spurt de kvinnelige styremedlemmene spesielt om de ønsker å bli styreledere. Men det var en som sa at når hun først sitter i et styre kunne hun like gjerne være leder, for da kunne hun legge en del av premissene selv for styrets arbeid. Ting ble rett og slett greiere for henne da, forteller Vibeke Heidenreich.

Siri Fürst har på sin side takket nei til flere forespørsler om å sitte i andre ASA-styrer enn det hun sitter i nå. Hun føler nemlig at mulighetene for innflytelse er større i de mindre selskapene.

– Styrearbeidet er morsommere når jeg føler at jeg har mer makt og påvirkningskraft. Om du har et selskap med mange tusen svært kvalifiserte ansatte, vil du som styremedlem på en måte aldri kunne overgå summen av det. I små ASA- eller AS-selskaper opplever jeg derimot ofte at jeg får brukt den kompetansen jeg har mye mer aktivt.

Siri Lindstad er frilansjournalist med kjønn og seksualpolitikk som fagfelt.

 

Artikeln är publicerad i NIKK magasin 3.2009 © NIKK