Kvoteringsloven i Norge: Veien til 40%

Av Anne Winsnes Rødland

Den tidligere lederen for Kristelig Folkeparti (KrF) var en av de største pådriverne for å innføre loven om kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskapenes (ASA) styrer. Nylig deltok hun på et seminar om temaet ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.
- Jeg er stolt av å ha vært med på å få i stand denne loven, spesielt siden jeg var partileder for et parti som i sin tid stemte mot Likestillingsloven, sier Valgerd Svarstad Haugland, som nå er kirkeverge i Oslo.

Loven om at alle ASA-styrer skal ha minst 40 prosent representasjon av begge kjønn ble vedtatt av Stortinget i 2003. I 2002 var kvinneandelen i styrene bare 6 prosent, men i dag har alle nådd målet på 40 prosent.

Valgerd Svarstad Haugland understreker at kvotering ikke er et mål i seg selv, men et virkemiddel for å oppnå noe en ønsker.
- Hersketeknikker er fortsatt gjeldende i mange miljøer og det er mange måter å skvise ut kvinner på hvis de er i mindretall, påpeker hun.

På samme seminar var Finn Bergesen, administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Selv om han er svært positiv til kvinner i styrer, er han ikke like fornøyd med lovreguleringen.
- Det er to grunnleggende feil ved kvotering. For det første vil folk stille spørsmål til om kvinnene sitter der i kraft av sitt kjønn eller i kraft av sin dyktighet. For det andre er det ikke riktig å pålegge eierne hvem de skal ta inn i styrene, mener han. Svarstad Haugland er ikke enig.

Omstridt lov

- Vi som er blitt kvotert, er det fordi vi er kvinner, dyktige og gir mangfold. Jeg hadde aldri blitt valgt som partileder, hvis jeg ikke hadde hatt andre kvaliteter enn at jeg er kvinne. Dessuten hadde vi aldri fått en så høy kvinnerepresentasjon i ASA-styrene hvis vi ikke hadde innført denne loven. Det finnes alltid kompetente menn som noen kjenner til. Kvinner sitter på mye kompetanse og utdanning, som samfunnet taper på å ikke ta i bruk. Når næringslivet tross fagre løfter ikke klarte å høyne kvinneandelen tilstrekkelig selv, trengte vi sterke virkemidler, sier Valgerd Svarstad Haugland. Hun presiserer imidlertid at hun håper det ikke blir behov for loven på sikt.

Det er mange år siden spørsmålet om en eventuell kvoteringslov først ble aktuelt. Blant annet ble en slik lov foreslått i forbindelse med høring om revisjon av likestillingsloven, som ble sendt ut i 1999. Forslaget til dagens lovgivning ble imidlertid lagt fram av næringsminister Ansgar Gabrielsen (Høyre) og likestillingsminister Laila Dåvøy (KrF) på en pressekonferanse i 2002.
- Hundre norske toppledere var til stede på konferansen, og det kom mange sterke reaksjoner på forslaget. Fra skeptikerne – som var i stort flertall – ble det sagt helt klart fra om at dette ville få store, negative konsekvenser for Oslo Børs og for om internasjonal kapital ville ønske å være i Norge i det hele tatt, husker forsker Marit Hoel. Hun er leder for Center for Corporate Diversity og har fulgt prosessen mot 40 prosent kvinneandel i styrene tett. Hvert år hauglandhar hun publisert oversikter over hvordan det lå an med kvinneandelen i selskapenes styrer og ledelse. Fra 2000 til 2003 undersøkte hun de 250 største selskapene, men deretter har hun fulgt alle ASA-selskapene.

Sakte prosess

Det spesielle med Stortingsvedtaket i 2003, var at de vedtok noe så sjeldent som en betinget lov. Den skulle tre i kraft 1. januar 2006, men bare hvis ASA-selskapene ikke klarte å oppnå 40 prosent kjønnsrepresentasjon på egen hånd.
- Det var stor motstand mot en slik lov i næringslivet, og de var kraftig imot trusselen om tvangsoppløsning som var knyttet til den. Derfor skulle en kanskje trodd at selskapene ville rekruttert nok kvinner tidsnok til å unngå at loven trådte i kraft. Likevel kan vi se på den årlige utviklingen til selskapene at det gikk veldig smått. Da kjønnssammensetningen i styrene ble talt opp som vedtatt, høsten 2005, var kvinneandelen bare på 17,8 prosent. Dermed var saken avgjort, og regjeringen måtte sette loven i kraft fra årsskiftet, forteller Hoel.
- I dag sier mange næringslivsledere at det beste hadde vært om de hadde klart å høyne kvinneandelen på frivillig basis, uten lovregulering. Da er det rart innsatsen ikke var større de årene de hadde mulighet til å hindre at loven begynte å virke, mener Marit Hoel.

Viktig grep

Bjørg Ven er privatpraktiserende advokat og partner i Advokatfirmaet Haavind Vislie. Hun har bred og lang erfaring fra styrer, blant annet fra Dagbladet, Norsk Vekst, Telenor, Orkla og Vital. Hun er også medlem av valgkomiteen for Yara.
- Jeg vet ikke om det er noen merkbar forskjell på kvinner og menn i styresammenheng, men jeg tror det kan bidra til en positiv tone å ha kvinner tilstede. Jeg ser heller ikke bort fra at kjønn kan ha noe å si for markedskunnskapen i mindre virksomheter som er rettet mot forbrukere, sier Ven.

Uansett tror jeg det viktigste ved denne styrereformen er at vi får større mangfold og flere å ta av. Dessuten har vi fått en debatt og større bevissthet rundt hvordan styremedlemmer bør være og hva slags kompetanse vi vil ha i styrer.

Som kvinnelig styremedlem har hun opplevd at det er veldig stor interesse for det som har skjedd i Norge i utlandet.
- Jeg har hatt en japansk kvinnelig reporter på besøk som har vært himmelfallen over hvor langt vi er kommet. Det har også vært stor interesse fra tysk, fransk, og nederlandsk presse, forteller hun.

Nok kvinner

Bjørg Ven er ikke enig med dem som hevder at det er vanskelig å finne nok kompetente kvinner.
- Selv om det kanskje ikke er så mange, er det nok. Jeg har også hørt sagt at den nye loven åpner styredørene for unge kvinner med mindre erfaring og kompetanse enn det menn tradisjonelt har trengt for å bli styremedlemmer. Hva så, tenker jeg da. Det gjør at disse kvinnene får anledning til å vise at de kan fylle rollen de er tilbudt. Klarer de ikke det, blir de jo bare skiftet ut igjen, påpeker hun.

Finn Bergesen ser imidlertid en fare ved kvinnerekrutteringen:
- Gutteklubben Grei er i en viss utstrekning erstattet med Kvinneklubben Kjekk, og jeg mener det er umulig å gjøre en god jobb med 10 forskjellige styreverv, sier han.
- Fortsatt er det langt flere menn som er styregrossister enn kvinner. Bekymringen vår bør ligge der, repliserer Svarstad Haugland.

Forsker Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforskning synes det er interessant hvor knirkefritt det faktisk gikk å finne kvinner til styrene. De måtte bare se etter dem på litt andre måter enn de var vant til, sier hun og refererer til en nylig avsluttet hovedfagsoppgave av Aslak Hetland. Teigen er forskningsleder for forskningsgruppen Kjønn og samfunn ved ISF, og er involvert i det nyoppstartede forskningsprosjektet Kjønnskvotering til ASA-selskapenes styrer: Demokrati og inklusjon, som skal gjennomføres i samarbeid med Institutt for sosiologi ved Universitetet i Bergen og Økonomisk institut ved Aarhus handelshøjskole. Prosjektet er delt inn i fire delprosjekter. Det ene tar for seg rekruttering til ASA-styrer og veier inn i styrene. Et annet delprosjekt tar for seg endringer i overlappende styreverv, og det tredje ser på virkninger av kjønnssammensetningen i styrene. Det siste delprosjektet undersøker forholdet mellom styrets sammensetning og lønnsomhet.

- Politikerne har innført en lovregulering av næringslivet som de ikke ønsker for seg selv, mener Mari Teigen. Foto: Anne Winsnes Rødland

Uortodoks inngripen

- Personlig har jeg vært ganske opptatt av denne saken, fordi jeg synes det er en helt spesiell likestillingspolitisk sak. Staten regulerer nå områder som tidligere har vært utenkelige. Jeg synes det er svært interessant at det ikke er lovregulert kvotering til norske politiske partier, selv om flere har kvotering etter eget initiativ. De samme politikerne har innført en lovregulering av næringslivet som de ikke ønsker for seg selv, påpeker Teigen.

Hun synes det er spennende at denne loven har gitt kjønnsforskerne en inngang til å studere prosesser i næringslivet.
- Vi får tilgang til en institusjonskultur vi før har beskjeftiget oss veldig lite med. For eksempel blir det spennende å studere inklusjons– og eksklusjonsmekanismer. At det er få kvinner i topposisjoner i privat sektor i Norge – skyldes det at kvinner velger andre veier, eller blir de ekskludert? Studier viser at kvinner som har lederstillinger i privat sektor forsvinner til offentlig sektor når de får barn. Hvorfor det?

Marit Hoel holder på med en analyse hvor hun blant annet ser på hvilke effekter lovendringen foreløpig har fått for ASA-selskapene siden den ble vedtatt i 2003. Før det synes hun det er vanskelig å si noe om lovens konsekvenser for likestillingen i Norge. Hun tror imidlertid mye avhenger av valgene de nye kvinnene i styrene tar i forhold til ”standing out/clinging together” og ”blending in”.

Positive ringvirkninger?

- De må gjøre noen valg i forhold til hva de står for og hvor tydelig de vil gjøre det at de er kommet inn på grunn av politikernes interesser. Jeg tror de ser ulikt på dette. Noen vil sette fokus på spørsmål knyttet til bedriftens fokus på likestilling, dens redegjørelsesplikt på området og lignende. Andre vil ikke vise at de sitter i styret delvis på grunn av sitt kjønn, mener Hoel.

Valgerd Svarstad Haugland håper loven om kjønnsrepresentasjon for ASA-styrer vil virke som et fyrtårn for små aksjeselskaper, og generelt bane vei for en alternativ tenkemåte, slik at endringer skjer hos flere enn dem som loven gjelder for.
- Vi må gi kvinner selvtillit til å tørre å ta på seg både verv og toppjobber. Slikt skjer ikke over natta, understreker hun.