Av Kari Skrede og Marit Rønsen
I perioden fra det tidlige 1960-tallet til det tidlige 1970-tallet gjennomgikk alle de nordiske landene det demografiske "girskiftet" fra tidlige til utsatte førstefødsler. Førstefødselsratene har sunket sterkt for unge kvinner i aldersgruppene under 30 år og økt betydelig for kvinner i aldersgruppene 30-44 år. Forskyvningen av fødslene har gitt store utslag i periodefruktbar heten. Det er tre markerte faser med store likhetstrekk i utviklingen for de nordiske land: Først sterkt fallende fruktbarhetsrater fram mot et vendepunkt midt på 1980-tallet. Deretter stigende rater gjennom andre halvpart av 1980- tallet, fulgt av mer stabile og relativt høye rater i underkant av reproduksjonsnivået gjennom hele 1990- tallet. Sverige og Island skiller seg mest ut fra dette hovedmønsteret. Sverige har hatt mye sterkere svingninger i periodefruktbarheten enn de øvrige landene, mens Island har hatt betydelig høyere fruktbarhetsnivå enn de andre landene i hele perioden. Fra slutten av 1990-tallet har vi hatt en markert konvergens av fruktbarhetsutviklingen for de nordiske landene.
Små forskjeller
Ved inngangen til 2000-tallet er det små forskjeller i fruktbarhetsnivået mellom landene, enten vi ser på periodefruktbarheten (figur 1) eller på kohortfruktbarheten (figur 2). Utviklingen mot et felles fruktbarhetsnivå er enda mer markert for kohortfruktbarheten enn for periodefruktbarheten. Fruktbarhetsutviklingen etter "girskiftet" har et klart fellestrekk ved god opphenting av utsatte fødsler senere i livsløpet. Fra ganske store forskjeller mellom land i gjennomsnittlig barnetall for kvinnekohortene født tidlig på 1940-tallet, har det blitt betydelig mindre forskjeller for kvinnekohortene som er født tidlig på 1960-tallet. Islandske kvinner har det høyeste gjennomsnittstallet og ligger fortsatt godt over reproduksjonsnivået i 1963 kohorten (2,4 barn). Deretter følger norske kvinner omtrent på reproduksjonsnivået (2,1), mens kvinnene i de øvrige landene ligger i underkant av reproduksjonsnivået med om lag 2,0 barn i Sverige, og vel 1,9 barn i Finland og Danmark.
Variasjon i veien fram
De mer detaljerte analysene av fruktbarhetsmønsteret viser imidlertid en god del variasjon i veiene fram til relativt lik kohortfruktbarhet for de fire landene som analysene så langt omfatter. Førstefødselsratene og andelen barnløse har utviklet seg mest likt, men noen forskjeller er verdt å merke seg. Utsettelsen av førstefødslene startet først og har vært mest markert i Finland. I kvinnekohortene født 1965-69 hadde Finland fortsatt høyest medianalder ved første barns fødsel (29 år). Finland har også flest barnløse (17 prosent) ved 40- års alder. Norge representerer det andre ytterpunktet, med senest start på utsettelseprosessen, lavest medianalder (26,5 år) og lavest andel barnløse (12 prosent). Utviklingen mot likt fødselsmønster er mest markert for kvinner med lang utdanning. I kvinnekullene fra det tidlige 1960-tallet er det svært små forskjeller i barnløsheten etter land for langtidsutdannede (omtrent 15 prosent i Danmark, Norge og Sverige og i underkant av 17 prosent i Finland).
Større forskjell i 2. og 3. fødsler
Det har vært større forskjeller mellom landene i utviklingen av andre- og tredjefødselsratene. Den viktigste grunnen til dette er de store svingingene i de svenske andre- og tredjefødselsratene fra slutten av 1970-tallet fram mot slutten av 1990- tallet. Mot slutten av analyseperioden ser vi imidlertid en klar konvergens mellom landene også når det gjelder nivået på andrefødselsratene, og et mer todelt mønster når det gjelder nivået på tredjefødselsratene. Finland og Norge har hatt de høyeste tredjefødselsratene gjennom 1990-tallet og har ligget stabilt nær hverandre i hele denne perioden. Danmark har også hatt stabile tredjefødselsrater gjennom 1990-tallet, men på et betydelig lavere nivå. Sverige hadde på sin side de høyeste tredjefødselsratene på 1980- tallet og de laveste gjennom 1990-tallet. Med stigende svenske tredjefødselsrater etter midten av 1990-tallet ligger imidlertid Sverige og Danmark på omtrent likt nivå ved inngangen til 2000-tallet.
Effekter av "den nordiske modellen"
Det må skilles mellom direkte virkninger av endringer og ulikheter i velferdsordninger og regelverket for familiepolitikken og indirekte virkninger av en økonomisk, sosial og politisk utvikling med klare fellestrekk for de nordiske landene. Vi antar at de betydelige likhetstrekkene i utviklingen av fødselsmønsteret i stor grad kan tilskrives slike grunnleggende fellestrekk i utviklingen av velferdsstaten, bl.a. med tidlig rett til utdanning for kvinner og økende vekt på tilrettelegging av familiepolitiske ordninger utover i etterkrigstida med mulighet til å kombinere lønnet arbeid med barneomsorg. Vi tolker konvergensen i kohortfruktbarheten og utviklingen mot mer likt fødselsmønster for kvinner med lang utdanning som indikatorer på at slike indirekte virkninger er en viktig del av effekten av "den nordiske modellen".
P-pillen
De direkte utslagene av familiepolitiske ordninger er lettest å identifisere ved ordninger hvor det er variasjon og ulikheter mellom landene i regelverk og i tidspunkt for innføring av tiltak og bestemmelser. Eksempelvis kan forskjellene mellom landene i tidsplassering av overgangen til utsatte førstefødsler sees i sammenheng med forskjeller i når landene ga adgang til den nye kvinneadministrerte prevensjonsteknologien (P-pille og spiral). Finland var det første landet med generell tilgang til P-pillen (1961) og Norge det siste (1967).
"Snabbhetspremien"
Det er også godt dokumentert at den sterke økningen i de svenske andre- og tredjefødselsratene på 1980-tallet i stor grad kan tilskrives effekter av den såkalte "snabbhetspremien" i foreldrepermisjonsordningen som ble innført i Sverige i 1980 og utvidet i 1986. Samtidig er det grunn til å understreke at kohortfruktbarheten har holdt seg svært stabil i Sverige over hele perioden, slik at denne periodevise økningen i fruktbarheten på 1980-tallet ikke har ført til økning i kohortfruktbarheten. Her kan det imidlertid heller ikke utelukkes at "snabbhetspremien" har bidratt til å opprettholde den svenske kohortfruktbarheten på et høyere nivå enn hva den ville ha vært uten slike insentiv. Sverige er også et godt eksempel på at gode rammebetingelser i familiepolitikk ikke alene kan opprettholde et høyt fruktbarhetsnivå når de økonomiske konjunkturene svikter. Fallet i fruktbarheten på 1990-tallet kan knyttes til en sterk økning av arbeidsløsheten, hvor særlig unge med lav utdanning ble hardt rammet.
Hemvårdsstønadsordningen
I kontrast til utviklingen av fødselsmønsteret i Sverige står utviklingen i Finland, som også ble rammet av økonomisk lavkonjunktur tidlig på 1990-tallet. Arbeidsløsheten i Finland var betydelig høyere enn i Sverige, men periodeutslagene i andre- og førstefødselsratene var betydelig mindre. Analysene av den finske utviklingen tyder på at den finske hemvårdsstønadsordningen kan ha hatt en positiv effekt på utviklingen av de finske tredjefødselsratene og bidratt til økningen i den finske kohortfruktbarheten mot slutten av 1990-tallet. Samtidig tyder utviklingen av de finske førstefødselsratene på at konjunkturene også i Finland kan være en av årsakene til at finske kvinner ikke i samme grad som kvinner i de øvrige landene har tatt igjen utsatte førstefødsler etter 30 års alder.
Overgangsstønad
Et tredje særtrekk i fruktbarhetsutviklingen er det høyere innslaget av tidlige førstefødsler blant kvinner med lav utdanning i Norge. Dette må sees i lys av at Norge med den rettighetsbaserte overgangsstønaden i Folketrygden har sikrere økonomisk støtte til enslige forsørgere enn i de andre nordiske land, hvor tilsvarende støtteordninger i hovedsak er knyttet til arbeidsledighets- og sosialstønadssystemet Det er grunn til å anta at denne ordningen kan ha hatt betydning for å opprettholde det høyere nivået av tidlige førstefødsler i Norge, spesielt i de første årene av 1990-tallet da Norge hadde en periode med relativt høye arbeidsløshetsrater blant unge. Økningen i arbeidsløsheten ga lite utslag på de norske førstefødselsratene.
Hvor bærekraftig er den nordiske modellen?
I bredere internasjonale sammenlikninger blir den nordiske kombinasjonen av høy deltakelse av kvinner i lønnet arbeid og relativt høye fruktbarhetsrater ofte tatt som indikator på god likestillingspolitisk bærekraft av den nordiske familiepolitiske modellen. Lave andeler barnløse blant kvinner med lang utdanning har også vært vektlagt som en viktig indikator for den likestillingspolitiske bærekraften. Med kohortfruktbarhetsrater nær reproduksjonsnivået er de nordiske landene bedre rustet enn de fleste andre vestlige land til å møte demografiske utfordringer knyttet til lav befolkningstilvekst og raskt aldrende befolkning. De nærmere analysene av utviklingen av fruktbarhetsmønsteret gir bare betinget støtte til antakelsene om at dagens familiepolitiske ordninger evner å forene en bærekraftig fruktbarhetsutvikling med en bærekraftig utvikling mot likestilte foreldreskap.
Likestillingsunderskudd
Det finnes flere usikkerhetsfaktorer i frukt barhetsutviklingen i forhold til en bærekraftig befolkningsutvikling. Disse er særlig knyttet til økende andeler barnløse og synkende kohortfruktbarhet i yngre generasjoner av kvinner. Alle landene står overfor en utvikling hvor økningen i fødselsratene etter 30 års alder ikke kompenserer fullt ut for den reduserte fruktbarheten i aldersfasene før 30 år.
Riktignok viser den nordiske utviklingen at en familiepolitikk rettet mot kombinasjon av yrkesdeltakelse og barneomsorg er en nødvendig betingelse og et viktig grunn lag for det relativt høye fruktbarhetsnivået i de nordiske land. Men samtidig viser den faktiske utviklingen av fruktbarhetsmønsteret at betegnelsen likestillingsunderskudd kan være en berettiget beskrivelse av utviklingstrekkene for dagens unge og yngre generasjoner.
Ett viktig trekk er den økende ulikheten i fruktbarhetsmønsteret for dagens yngre generasjoner. Norge og Sverige har for eksempel høyere kohortfruktbarhet enn Finland og Danmark, men kjennetegnes også av mer kjønnssegregerte arbeidsmarkeder og høyere andeler med kvinner som arbeider deltid. Den økende ulikheten i fruktbarhetsutviklingen innad i kohortene kan knyttes til ulikheter i fruktbarhetsatferd mellom kvinner i ulike deler av arbeidsmarkedet. Så langt har den positive fruktbarhetsresponsen på sjenerøse familiepolitiske ordninger blant de langtidsutdannede særlig gitt utslag blant kvinner med utdanning for de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor. I disse yrkene er innslaget av mødre med redusert arbeidstid høyt, noe som peker i retning av begrenset likestilling i arbeidsdeling mellom foreldrene.
Andre elementer som peker i retning av et likestillingsunderskudd, er økningen i andelen barnløse blant kvinner med lang utdanning og den markerte økningen i barnløshet blant menn. Dette kan være et tegn på at det kan være vanskelig for kvinner med lang utdanning å finne menn som tilfredsstiller de ønsker og forventninger de har til menn som make og med-forelder. Kvinner som ønsker å kombinere foreldreoppgaver med en yrkeskarriere utenfor de skjermede delene av arbeidsmarkedet, vil være avhengig av at mannen stiller opp og deler foreldreoppgaver på et mer likestilt nivå enn for den vi finner for par som praktiserer begrenset likestilling.
Motivasjon for likestilt foreldreskap
I yngre generasjoner har andelen av kvinner med lang utdanning økt mer enn andelen menn med lang utdanning, noe som trolig innebærer en økning i andelen som vektlegger et likestilt foreldreskap som en viktig forutsetning for å få barn. Den markerte økningen i barnløsheten for norske menn og den økte resirkulasjonen av ressurssterke menn til nytt faderskap i yngre generasjoner tyder på en skjerpet konkurranse om mennene på "øverste hylle".
Utviklingen i fruktbarhetsmønsteret tyder på at det er nødvendig å skape økt forståelse blant menn og deres arbeidsgivere for at ansvaret for den samfunnsmessige reproduksjonen skal deles av begge foreldre og av både offentlig og privat sektor. Den nordiske familiepolitiske modellen står overfor store utfordringer når det gjelder å motivere menn og deres arbeidsgivere til større oppslutning og bredere engasjement om familiepolitiske ordninger som støtter det likestilte foreldreskap.
Denne artikkelen er basert på forskningsprosjektet "Family policies, fertility trends and family changes in the Nordic countries: How sustainable is "the Nordic model of family welfare?", et nettverksprosjekt som binder sammen pågående forskning om fruktbarhetsutviklingen i Danmark, Finland, Norge og Sverige på grunnlag av registerdata fra disse landene.
Kilder
Brunborg, H. og S.-E. Mamelund (1994): Kohort- og periodefruktbarhet i Norge 1820-1993. Rapport 94/27, Statistisk sentralbyrå,
Oslo /Kongsvinger
Hoem, J.M., G. Neyer and G. Andersson (2005) "Childlessness and educational attainment among Swedish women born in 1955-59,"
MPIDR Working Paper WP 2005-014, Max-Planck-Institute for Demographic Research, Rostock.
Kjeldstad,R. og A. Skevik (2004) "Enslige forsørgere - en sosialpolitisk kategori utgått på dato?" i Ellingsæter, A.L. og
A. Leira (red): Familien og velferdsstaten - utfordringer og dilemmaer, Gyldendal Akademisk, Oslo: 231- 260 Lappegård, T.
(2001) "Valg av utdanning - valg av livsløp?", Tidsskrift for samfunnsforskning, No. 3, 2001, pp 409-35.
Lappegård, T. (2006) "Impact of Labour Market Attachment and Employment Structure on Mothers’ Second- and Third-Birth Rates
in Contemporary Norway", Essay submitted as Paper III of Ph.D. dissertation in Sociology, Faculty of Social Sciences, University
of Oslo,pp 95 - 114
Rønsen, M. (2004) "Fertility and public policies - evidence from Norway and Finland", Demographic Research Vol. 10, Art. 10,
pp 141-70. Available at http://www.demographic-research.org.
Rønsen, M. and K. Skrede (2006): "Nordic fertility patterns - compatible with gender equality?", in Ellingsæter, A.L. and
A. Leira (eds.): Politicising Parenthood: Gender Relations in Scandinavian Welfare State Restructuring, Policy Press, Bristol
(forthcoming May 2006)
Skrede, K. (2004): "Familiepolitikkens grense - ved 'likestilling light'?" i Ellingsæter, A.L. og A. Leira (red): Familien
og velferdsstaten - utfordringer og dilemmaer, Gyldendal Akademisk ,Oslo: 160 -200.
Skrede, K. (2005): "Foreldreskap i forandring - færre menn blir fedre", Tidsskrift for kjønnsforskning 29/2: 4-22
Første gang publisert i NIKK magasin 1 2006 © NIKK
