Nettets ”private sfærer” – arena for utvikling av seksuell identitet

Av Janne Bromseth

Slike nettsteder er viktige som alternative medieoffentligheter, som motvekt til tradisjonelle medier hvor det som formidles sluses gjennom redaksjoner. I tillegg er de arena for identitetsprosesser og nettverksbygging i samhandling med andre mennesker. Fokus her er nettet som arena for utforskning og utvikling av seksuell identitet, og hvordan medierte grupper kan fungere som ressurser i slike prosesser. Hvilke muligheter oppstår for å ta i bruk nettet som arena og redskap for relasjonsskaping og nettverksbygging når mange innenfor samme geografiske område har tilgang til og bruker nettet som kommunikasjonsmedium?

 

Illustrationsfoto: www.colourbox.no

Sentralt i en sosial konstruksjonis­tisk teoretisk forståelse av kjønn og sek­sualitet er at innholdet i disse dypstruk­turelle kategoriene er sosialt og kulturelt situert og noe som aktivt skapes og forhandles av situerte aktører innafor spesi­fikke rammer. Hvilke rammer utgjør nettet som kontekst for disse prosessene - for hva som forstås som ’normalt’ og naturlig? Seksuell orientering er en kate­gori som tillegges betydning av samfun­net rundt for hvordan man tolkes og forstås som individ og også for individets forståelse av seg selv i verden. Særlig dersom den seksuelle orienteringen avviker fra den heteronormative, er det viktig å få gjenkjennelse og bekreftelse på seg selv ved å møte andre i lignende subjektposisjoner. Det empiriske grunn­laget for å diskutere disse spørsmålene er min egen og andres forskning, så vel som noen erfaringer og introspektive refleksjoner jeg selv har gjort meg i til­knytning til egne identitetsprosser som norsk og lesbisk. Eget materiale er basert på en etnografisk og refleksiv tilnær­ming, og består av bredde- og dybdestu­dier av en rekke norske, svenske, dan­ske, nordiske og europeiske interessefel­lesskap med ulike tema og kjønnssam­mensetning, med vekt på e-postmedierte diskusjonsgrupper (Bromseth, under arbeid). Spesielt relevant for tema i denne artikkelen er studiene av nett­verk organisert rundt seksuell minori­tetsorientering, med vekt på lesbiske og bifile kvinner.

Nettet – en normløs sosial arena?

På tross av tidlige forhåpninger og spå­dommer om nettets potensiale for opp­løsning av tradisjonelle makthierarkier, både gjenskapes og utfordres kulturelle hegemoni i medierte kontekster, ofte med tekst som eneste redskap. At de før­ste brukerne og utviklerne som ”plantet flagget” i sin tid besto av hvite middel­klasse mannlige nord-amerikanere, har lagt premisser for hvilke praksiser og verdier som får posisjon som naturlig og normativt. Dette gjelder både forståelser av hva nettet ”er” og hva dette innebæ­rer – på makro så vel som på mikronivå. På et overordna nivå blir dette synlig gjennom for eksempel navn og kategori­sering av nettmedierte grupper/websider. Her finner vi både ”Senior-net”, ”women-only-lists”, ”lesbiske lister/ sider” og chatterom kun for svarte. Amerikanskdominerte grupper karakte­riseres ofte som ”internasjonale”, med nord-amerikansk kulturell tilhørighet som stilltiende tatt-for-gitt-het, og egne grupper for ”hvite menn” eller ”hetero­file” glimrer med sitt fravær. Dette er ett av mange eksempler på at normativitets­hierarkier blomstrer også i nettverdene­nen, og som setter spørsmålstegn ved demokratiserende spådommer om ”blanke ark”.

Felles kulturell ramme

Den amerikanske dominansen og dis­kursen om ’det globale nettet’ har imid­lertid blitt utfordret etter hvert som nye grupper av brukere har inntatt nettare­naen. Grupper for homofile og lesbiske var tidlig ute med å bruke nettet, samti­dig som de kulturelle og sosiale hierarki­ene er de samme innafor denne gruppa (Wakeford 1997), hvor kvinners inntog har generelt kommet seinere sammen­lignet med homoseksuelle menn. Fra siste halvdel av nittitallet, i takt med at nett-tilgangen økte kraftig i en rekke nordiske land (Nettstedet Nua), ser det ut til å være en framvekst av nordisk baserte grupper med et snevrere kulturelt og geografisk nedslagsfelt. I de nor­diske gruppene jeg selv har sett på, framhever flere av deres initiatorer eksplisitt et ønske om å lage et gruppe­fellesskap hvor deltakerne forholdt seg til en snevrere sosial og kulturell referan­seramme enn på de ”internasjonale” gruppene. De snakker om behovet for en ”egen” liste, uavhengig av de store amerikanskdominerte. Et sted hvor ”min gruppe” av likesinnede kan snakke om ”våre” ting som er viktig i vårt land, eller en annen avgrensa fysisk enhet. Eva Isakson (1997), som startet den første europeiske diskusjonslista for lesbiske og bifile kvinner, uttrykker sin opple­velse av kulturell fremmedgjorthet slik: ”after writing and writing, and being aware (after having been on US sappho for 1 year that my bytes would continue to add an exotic Finnish flavour to the sea of its postings while giving me but a little nourishment back in the long run, I knew that the time was becoming ripe”. (ibid: 3). Det fysisk geografiske blir dermed utgangspunkt for å organisere mediert kommunikasjon gjennom felles kultu­rell referanseramme.

Seksuell identitet som kulturelt situert

Når en beveger seg ned på delkulturelle nivå, som lesbekulturen, eller en akade­misk kultur med sterke bånd på tvers av nasjonale grenser, ser det altså ut til at det fremdeles er viktig å dele nasjonal kulturell overbygning i nettmedierte fel­lesskap når muligheten er der. Seksuell identitet er tett vevet sammen med andre deler av sosial identitet, og studi­er av de nye lokale fellesskapene for sek­suelle minoriteter bekrefter nettopp dette (Nip 2002, Bromseth 2003). Hva som får posisjon som viktig tema, prak­siser og verdier for lesbiske og bifile kvinner og dermed utgangspunkt for gjenkjennelse og bekreftelse på egen identitet, er i høy grad knytta til kvin­ners og seksuelle minoriteters posisjon i hovedkulturen. Dette gjelder medierte så vel som ikke-medierte kontekster. Som jeg skrev i dagboka mi etter å ha ’pendlet’ mellom Chicago og Trond­heim i ett år i et anfall av dyp savn etter den store lesbiske delkulturen i storby­en:

Jeg elsker å være lesbisk i Chicago, elsker storbyen og mangfoldet med hensyn til normer, at jeg kan kle meg som jeg vil når vi går ut uten å tenke på å ’passere’, som i den strikte androgyne lesbiske nor­mativiteten her hjemme i Trondheim. Jeg elsker å være 30, single og lesbisk der borte fordi det er alle andre også, i mitt miljø. Jeg elsker stoltheten og styrken fellesskapet gir meg, selv om vi oppholder oss nokså avskjermet fra ’den heterofile verden’. Friheten til å gå ut når jeg føler for det og alltid møte andre folk. Å diskutere egen seksuell identitet og erfaringer og stadig få nye impulser gjennom et vell av kulturelle begivenheter enten det er musikk, teater, film eller litteratur. Når jeg er i Chicago bruker jeg aldri nettet som lesbisk. Jeg trenger det ikke – jeg får alt i min fysiske virkelighet. Samtidig er det ikke mitt land, min kultur, nasjonalkulturelt. Og jeg hadde aldri orket å bo der heller hvis jeg ikke hadde delkulturen min der borte. Ikke som lesbisk, uten grunnleggende ret­tigheter til å ikke bli diskriminert eller gifte meg, eller fjerne alle spor etter meg på nettet på jobb av frykt  for ikke å bli opp­sagt. Ikke som kvinne i en undertrykkende machokultur…[…].

Bygging av sosiale nettverk

De fleste i Norden bor på relativt små steder i sin fysiske virkelighet og uten lesbiske fellesskap. Mange velger til og med å leve skjult i forhold til en sentral del av det å være menneske, nemlig sek­sualitet og kjærlighet. Nettgrupper som er avgrensa for deltakere som befinner seg i en relativt nær fysisk virkelighet, medierer tekstlige identitetsfellesskap mellom mennesker som både har felles marginalisert seksualitet og nasjonalkul­turell overbygning. Og fordi de faktisk oppholder seg innen hverandres rekke­vidde med enkle transportmidler uten kryssing av tidssoner, danner de også utgangspunkt for bygging av sosiale nettverk i den fysiske virkeligheten. Gjennom en e-postliste kom for eksem­pel jeg i kontakt med det lesbiske miljø­et i Chicago, før jeg kom dit selv for før­ste gang. Fra mitt kontor i Trondheim kunne jeg som medlem av e-postlista ”Chicago Lesbians” få informasjon om aktiviteter i det lesbiske miljøet. Vel framme kunne navn på møtesteder kobles med kart og transportruter, men­nesker og miljø.

De nordiske og europeiske disku­sjonsnettverkene jeg har sett på i mitt prosjekt er sosiale arenaer hvor kulturel­le normer for lesbisk sosial identitet skapes og forhandles gjennom et tekstlig ikke-fysisk fellesskap. De står på egne ben som grupper og danner samtidig utgangspunkt for relasjons- og felles­skapsbygging gjennom fysiske møter i større eller mindre grad. Den lokalkul­turelle ramma utgjør et viktig referanse­punkt og ressurs i den tekstbaserte grup­pekommunikasjonen og forhandlingene om sosial identitet, enten det dreier seg om offentlig medie- og politiske diskur­ser, felles arrangementer og organisasjo­ner i den lesbiske delkulturen, eller i for­tellinger fra medlemmenes situerte hver­dagsliv. I dette perspektivet står vi overfor en spennende tid i de nordiske landene, hvor den økte allmenngjøringa av nettet byr på økte muligheter og ressur­ser når det gjelder utforsking og utvik­ling av seksuell identitet på siden av det heteronormative. Denne utviklinga bør ha forskningsmessige så vel som politi­ske konsekvenser.

Forsknings- og sosialpolitiske utfordringer

Det bør utvikles forskningsprosjekter som ser nærmere på hvordan nettet bru­kes som ressurs i slike prosesser, og på hvilke måter det medierte og fysiske veves sammen. Vi står også overfor utfordringer i forhold til hvilke sosial­politiske konsekvenser dette eventuelt peker i retning av. Hittil er det først og fremst markedet som er hovedaktør i driften av slike fellesskap i tillegg til interesseorganisasjoner i større eller mindre grad. Dette er imidlertid ingen trygg og stabil ramme. Et eksempel på dette er da det største norske nettsam­funnet for homofile, lesbiske og bifile, Radiator, plutselig forsvant 15. novem­ber 2002 fordi de ikke-kommersielle eierne, Helseutvalget for homofile og lesbiske, fikk redusert sin statlige drifts­støtte betraktelig og ikke så seg råd til å drive videre innafor den nye økonomis­ke ramma. Nettstedet var et multifunk­sjonelt sted som både tilbød informa­sjon og nyheter, så vel som en lukka medlemsbasert del hvor 10.000 jenter og gutter hadde laget hjemmesider med presentasjoner av seg selv, med mulighet for å sende meldinger til andre medlem­mer så vel som egne diskusjonsforum og en chattekanal. Gjennom å synliggjøre min forskningsinteresse på min egen side, mottok jeg mange sterke historier fra andre medlemmer om hva stedet betød for dem, og hvordan det hadde dannet utgangspunkt for å utvikle både vennskap og kjæresterelasjoner. På et blunk var stedet som ble utvikla og bygd opp over 3 år borte. Selv om nye steder har kommet til, tar det tid å bygge opp gruppekulturer og delsamfunn – enten de er medierte eller ei. Å ha noen å snak­ke med som tenker og føler likt er svært viktig i tidlige identitetsprosesser for spesielt unge homofile. Dersom nettme­dierte fellesskap kan bidra positivt i slike prosesser bør dette også prioriteres øko­nomisk fra politisk hold.

Kilder

Bromseth, Janne (2006): Genre trouble and the body that mattered. Negotiations of gender, sexuality and identity in a Scandinavian mailing list community for lesbian and bisexual women. Institutt for tverrfaglige kulturstudier, Historisk-filosofisk fakultet NTNU.
Isakson, Eva (1997): Living with lesbian lists. Tilgjengelig på http://www.lesbian.org
Nip, Joyce (2002): "The queer sisters and its Electronic Bulletin Board: A study of the Internet for Social Movement Mobilisation." Paper presentert på Internet Research 3.0, Net/Work/Theory, Maastricht, 13.–16. oktober 2002.
Wakeford, Nina (1997): "Cyberqueer" in Lesbian and Gay Studies. A Critical Introduction, Medhurst and Munt. Virginia: Cassell

Første gang publisert i NIKK magasin 1 2003 © NIKK