Av Knut Oftung
Dette er noen av de spørsmålene som blir stilt i boka Nye gutter og jenter – en ny pedagogikk?, om kjønn og oppvekst i barnehager og grunnskoler i de nordiske landene. Den norske mannsforskeren og sosiologen Ole Bredesen har skrevet boka på oppdrag av Arbeidsgruppen for menn og likestilling i Nordisk Ministerråd. Boka henvender seg spesielt til lærere og førskolelærere og bygger på kunnskaper fra den nordiske konferansen “Kjønnssosialisering i det offentlige rom” som ble arrangert på Lillestrøm i Norge i fjor. I tillegg inneholder boka flere intervjuer med sentrale fag-folk i de nordiske landene.
Menn fraværende
Ole Bredesen tar utgangspunkt i det faktum at voksne kvinner og menn er en sentral kilde til læring og utvikling av kjønnsidentitet hos barn. Det blir derfor avgjørende om de eksisterer som rollemodeller i barnets daglige miljø og ikke minst hvordan kjønn gjøres av de voksne. Sagt mer spesifikt om menn: i hvilken grad er menn til stede som kilde til læring, og hvilke forventninger knyttes til menn i pedagogiske yrker?
 |
Forfatteren dokumenterer den sammme trenden i alle de nordiske landene: jo yngre barna er, jo færre menn er det i de pedagogiske institusjonene. I de videregående skolene er om lag annenhver ansatt mann. I grunnskolene er mellom hver tredje og fjerde mann. På de nederste trinnene i grunnskolen og i skolefritidsordningen er det enda færre menn. I barnehagene i de nordiske landene er mellom hver fjortende og femtiende ansatt mann. Hadde det eksistert statistikk over barnehagenes småbarnsavdelinger, tyder denne tendensen på at det ville vært en enda lavere andel menn her.
De ulike fagpersonene som er intervjuet i boka, understreker at en ikke utelukkende må se på kjønnsfordelingen, men også på hva de mannlige og kvinnelige ansatte faktisk gjør i barnehagen eller på skolen. I den sammenheng er det viktig å ha fokus på hvordan de mannlige ansatte blir møtt av de kvinnelige ansatte og institusjonens kultur som sådan. Rekruttering og etterspørsel etter menn i oppvekstinstitusjonene bør tenkes sammen med en faglig utvikling. Margrét Pala Ólafsdóttir, leder av Hjallibarnehagene på Island uttrykker det slik i boka:
Vi kan ikke sette oss ned og vente på at mennene skal komme og ta seg av mannfolkarbeidet, eller ta gutteperspektivet i pedagogikken. Jeg vil lære mine barn å mestre både maskuline og feminine sider, derfor må også alle kvinner som kommer inn i barnehagen mestre både maskuline og feminine sider.
Barn som kjønnede aktører
Boken inneholder konkrete faglige råd til kvinner og menn som jobber i barnehage og skole, og presenterer seks ”bud” for hvordan skoler og barnehager kan ta barn som kjønnede aktører på alvor:
1. Tro ikke at du kan forutse eller bestemme barnas utvikling
Barn utvikler sin kjønnsidentitet gjennom et komplekst samspill med sine omgivelser. Voksne kan tenke gjennom hvilken utvikling de ønsker seg for barna, men det kan være svært vanskelig å forme barna etter disse tankene. Ha derfor som utgangspunkt at personalet ikke kan diktere hvilken utvikling barna skal ha.
2. Vær en støtte i barnas utprøving av kjønnets betydning
En bedre metodikk er å støtte barna i deres egen utprøvning av kjønnskategoriene, hva det betyr å være gutt, jente, maskulin og feminin. La det være lov å prøve ut grensene og krysse dem. Oppvekstinstitusjonene kan bidra med et stort utbud av mangetydige situasjoner, av ulike opplevelser, inntrykk, bilder og måter å snakke på. La guttene og jentene krysse noen av de tradisjonelle kjønnsgrensene.
3. Reflekter over egne kjønnede arbeidsmåter
Kjønnsforskningen viser at et pedagogisk personale ofte videreformidler egne kjønnsstereotype oppfatninger og væremåter til barna uten å være klar over det. En viktig strategi kan derfor være å undersøke hvordan en selv forholder seg til kjønnsspesifikke forventninger og hvordan en konkret relaterer seg til jenter og gutter i barnegruppen.
4. Ta fatt i dine egne forestillinger om barns kjønn
Vi har forestillinger om hvem som er de snille jentene og de voldsomme guttene, men hvordan er barna vi tenker på som snille jenter og bråkete gutter bak merkelappene? Ofte blir barns handlinger fortolket ut fra en forhåndskonstruert samlekategori. For eksempel: “Han er også en av de voldsomme guttene” eller: “Hun er en av de stille jentene.” Ikke sjelden kan vi se hvordan vi som voksne fastholder barna i noen kjønnsstereotypier, snarere enn at vi reelt bidrar til å åpne opp.
5. Sørg for at barna møter mange typer voksne forbilder
I stedet for å tenke at du selv kan forme barns sosiale kjønn direkte, se heller på deg selv som barns mulige forbilder i et landskap der flere andre aktører også viser fram bilder av hva kjønn kan bety. En stor bredde blant de voksne i deres måter å være menn og kvinner på er en forutsetning for at barn kan prøve ut nye væremåter. Å selv være et stort utbud av forbilder for barna bør være en målsetning for den enkelte ansatte.
6. Rett oppmerksomheten mot samhandlingen mellom de voksne
En personalgruppe har en kjønnskultur som kommer til syne i de voksnes kontakt med hverandre. Det virker mot sin hensikt dersom personalet i sin kontakt seg i mellom viser at de kommer fra “ulike planeter”. Institusjonene trenger alle typer menn og kvinner. De voksnes kjønnskultur møter barna daglig, de inspireres av den og de bearbeider den. Kjønnskulturen er en like virksom ideologisk størrelse i relasjon til barna, som alle de “korrekte” meninger en som personalgruppe forsøker å formidle til barna når det er et “kjønnstema” på det pedagogiske programmet.
Første gang publisert i NIKK magasin 2 2003 © NIKK
