Av Trine Lynggard
 |
| På vegne av NIKK takket Trine Lynggard (t.v.) studentene Magnhild R. Nilsen, Ingvild Magnæs Gjelsvik, Karianne Sørbø og Trude Solberg |
Vanligvis rettes fokus i prostitusjonsforskningen mot aktørene og særlig de prostituerte. Denne gangen rettes fokus mot ekspertene,
de som har definisjonsmakten; forskere, myndigheter og organisasjoner. Hvilke begreper, definisjoner og holdninger finnes
i de ulike fagmiljøene som arbeider med temaet prostitusjon og menneskehandel for prostitusjonsformål? Det var hovedspørsmålet
i undersøkelsen som studentene Ingvild Magnæs Gjelsvik, Karianne Sørbø, Trude-Katrine Solberg og Manghild Ravnskog Nilsen
fra Humanistisk Prosjektsemester ved Universitetet i Oslo har utført for NIKK. Dette er et norsk pilotprosjekt til forskningsprosjektet
”Prostitusjon i Norden” som NIKK skal innlede i august i år på oppdraget fra likestillingsministrene i de nordiske land.
Enighet om mål
I tillegg til å kartlegge og analysere lovreguleringer og sosiale og politiske tiltak overfor prostitusjon og menneskehandel,
skal det nordiske forskningsprosjektet også undersøke holdninger i de nordiske land til kjøp av sex. Det er her det norske
pilotprosjektet kommer inn. De fire studentene har intervjuet 20 informanter og dessuten sett på hvordan og hvor mye som skrives
om dette temaet i ni av de største norske avisene. I sin rapport har de fokusert mest på hvilke begreper informantene bruker
om aktørene i prostitusjonssystemet, hvilke perspektiv som framkommer i fortellingene og hvordan fagpersonene arbeider med
prostitusjonsspørsmål. Mens debatten i Norge om kriminalisering av sexkjøp har avslørt store uenigheter i fagmiljøene, har
studentenes funnet ut at det hersker en stor grad av enighet om de mer grunnleggende spørsmålene som prostitusjon som fenomen
og forholdet mellom prostitusjon og menneskehandel. Det er stor grad av enighet om mål, men ikke så stor enighet om midler.
Frivillighet – en myte
I land som Holland og Tyskland skilles det ofte mellom prostitusjon og menneskehandel for prostitusjon. Prostitusjon blir
ansett som en frivillig sak og også som et yrke, mens alle fordømmer menneskehandel som brudd på menneskerettigheter og utrykk
for tvang. I Norge er det stor enighet i fagmiljøene om at frivillighet er den største myten om prostitusjon. Det er også
enighet om at både prostitusjon og menneskehandel er samfunnsproblem som må bekjempes og begrenses. Samtidig er det få i det
norske fagmiljøet som vil karakterisere prostitusjon som en form for vold mot kvinner. De fleste omtaler prostitusjon som
kjøp og salg av seksuelle tjenester, men de vil samtidig ikke oppfatte prostitusjon som regulært arbeid. Begrepet sexarbeidere
som brukes om prostituerte i en del land, brukes så godt som ikke i de norske fagmiljøene eller i mediene.
Markedsterminologi
– Selv om prostitusjon ikke blir ansett som vanlig arbeid, men som et samfunnsproblem omtales prostitusjon konsekvent i markedsøkonomiske termer, som tilbud og etterspørsel, kjøp og salg, konkurranse, kunde og selger. Dette synes vi er et paradoks. Samtidig spør vi om denne markedsterminologien ikke bidrar til å normalisere prostitusjon, sier Karianne Sørbø. Studentene fant at informantene var lite kritiske til dette markedsspråket.
– Informantenes refleksjoner rundt offerbegrepet synes vi også var interessante. Noen mente at å omtale kvinner i prostitusjon som offer, bidrar til å umyndiggjøre dem. Hva som skal til for at noen kan bli ansett som ”et verdig offer” henger ellers nøye sammen med definisjonene av frivillig og ufrivillig prostitusjon. Det ”ideelle” verdige offeret er en som er blitt utsatt for menneskehandel og på den måten blitt tvunget inn i prostitusjon.
Alle informantene er enige om at det er viktig med fokus på kunden i prostitusjonsrelasjonen. Men under presentasjonen av
rapporten stilte studentene spørsmålet om fagmiljø og myndigheter hadde tilstrekkelig fokus på kunden. De oppdaget i intervjuene
at informantene hadde få karakteristikker av kunden, at den som kjøper sex lett ble usynlig i fortellingene om prostitusjon.
Det samsvarer med en mediestudie som studentene også gjorde, der kunden sjelden framstår som aktør.
Kompleksitet
Et gjennomgående tema i intervjuene var at prostitusjon og menneskehandel er komplekse og mangfoldige spørsmål, og at det er viktig å nyansere svart/hvitt bildet av prostitusjonen og aktørene i den. Mange av informantene trekker også fram de positive sidene ved at det er uenighet og debatt i fagmiljøene om disse spørsmålene.
– Som en informant sa:” jo mer en setter seg inn i temaet, jo mindre enkelt blir det å kategorisere”. Det er også noe vi fikk erfare. Vi opplevde hvor krevende innformatintervju kan være, men vi har også opplevd at denne formen for datainnsamling er veldig interessant og spennende. Mange av intervjuene krevde også at vi måtte sett oss grundig inn i tematikken og arbeidsområdene for å kunne stille sentrale spørsmål. Det har vært utrolig lærerikt for oss, og vi håper at rapporten vår og erfaringene våre var nyttig også for fagmiljøene. I tillegg håper vi at rapporten kommer til nytte i det nordiske forskningsprosjektet om prostitusjon, sier Karianne Sørbø.
