Av Siri Lindstad
– Selvfølgelig er vi for at far skal ta del i omsorgen, og gjerne få utvidet permisjonstiden ytterligere. Men vi mener at mor må ha mulighet til å ta permisjon i de første åtte månedene av hensyn til barnets beste. Da har kvinner som ønsker det mulighet til å amme i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger om fullamming i seks måneder, og med en samlet ammeperiode på minst ett år.
Det sier Solveig Thorp Holmsen, rådgivende lege ved Nasjonalt kompetansesenter for amming i Norge.
– I regjeringens handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen er det satt følgende mål for Norge: Andelen spedbarn som fullammes fram til seks måneders alder, skal økes til 70 prosent, mens andel spedbarn som i tillegg til annen føde får morsmelk fram til tolv måneders alder, skal økes til 50 prosent. Forskning viser for eksempel at for å forebygge glutenintoleranse er det viktig at barnet får morsmelk samtidig som det blir utsatt for gluten, sier Holmsen.
Portalparagraf
Og når argumentet for mer amming altså er ”barnets beste”, er det vel lite mer å si?
– Argumentet om ”barnets beste” er en slags portalparagraf, det går foran alt annet. Bevisbyrden for at likestilling ikke behøver å komme i konflikt med barnets beste, blir liggende hos de som argumenterer for likestilling, sier Roger Klinth. Han er historiker ved Linköpings universitet og har forsket mye på de ”nye”, likestilte fedrene. Og han konstaterer at diskusjonen på ingen måte er ny.
–Allerede på 1970-tallet, da Verdens helseorganisasjon og andre gikk ut med sine anbefalinger om amming, begynte debattene, og siden har de bare fortsatt.
Brå slutt
Og mens diskusjonen går, ammer nordiske kvinner i stadig større grad fram til barnet er seks måneder. Så stuper de generelle ammetallene, mest i Danmark, Island og Sverige. Skyldes det at barn gjerne begynner tidligere i barnehagen i Danmark, at Island har en tredeling av permisjonen, eller at Sverige har en sterk likestillingspolitikk?
– Islandsk helsepersonell ser med bekymring på ammetallene etter at den tredelte permisjonsordningen ble innført i 2003. De opplever at det kan være vanskelig for kvinner å få til å fullamme i tråd med anbefalingene. Men det er nok mange grunner til at kvinner velger ikke å fortsette og amme etter seks måneder. Det kan ha med permisjonsordninger å gjøre, men det kan også handle om innstillingen i kulturen, og hvordan helsevesenet og samfunnet legger til rette for amming, sier Solveig Thorp Holmsen.
Det er en kjent sak at kvinner med kort utdannelse ammer kortere enn de med lang utdannelse.
– Kvinner med kort utdannelse og lavere sosioøkonomisk status har ofte en mindre fleksibel og kanskje mer fysisk belastende arbeidssituasjon enn kvinner med høyere utdannelse. Det kan kanskje gjøre det vanskeligere fortsatt å amme når de går tilbake til jobb, sier Holmsen.
Omfattende pappastudie
En svensk studie som omfattet vel 52 000 spedbarn og deres fedre viste imidlertid at om far tar permisjon når barnet er sju måneder, er sjansen større for at barnet ammes ved to, fire og seks måneder.
– Men til gjengjeld ammes de i mindre utstrekning når de har blitt henholdsvis ni og tolv måneder. Så om man vil at barn skal ammes lenge, kan det se ut til at det er bedre at far ikke tar permisjon. På den andre siden er det flere barn som ammes fram til seks måneder om far tar ut permisjon når barnet har passert et halvt år, oppsummerer Renée Flacking. Hun er forsker ved Uppsala universitet og stod bak undersøkelsen.
Hvorfor det hele er slik, har Flacking ingen klar forklaring på, men hun foreslår:
– Kanskje far engasjerer seg mer når han vet at han etter hvert skal ha permisjon. Han vet at hans tid kommer, og støtter bedre opp om mor de første månedene, noe som underletter ammingen. Eller det kan være at når mor vet at hun skal være hjemme i seks-sju måneder før far tar over, holder hun ut eventuelle besværligheter ved ammingen i større grad de første månedene.
Når anbefalinger blir lov
Og besværligheter finnes. Sommeren 2010 åpnet utstillingen Röster om amning ved Arbetets Museum i Norrköping i Sverige. Siden har utstillingen vandret til andre deler av landet og generert debatter og kommentarer der den har vært.
Etnolog Kristina Löfstedt har sittet i referansegruppen til utstillingen, sammen med jordmødre og helsesøstre. Hun har nemlig gjort en studie av hvordan jordmødre resonnerer rundt ammeanbefalingene.'
– Jeg er kritisk til hvordan ammeanbefalingene fra Verdens helseorganisasjon nærmest har blitt til lover og forskrifter her hos oss. Det er for eksempel forskjell på å si at det er helt ok kun å gi morsmelk i de første seks månedene, og å si at det er slik det skal være.
Den norske sosiologiprofessoren Anne Lise Ellingsæter har også skrevet mye og kritisk om den norske ammepolitikken. I den kommende antologien Rødt – hvitt på Unipub forlag skriver hun blant annet at norsk ammepolitikk fører til en forståelse av moderskap og faderskap som ligger nær en forskjellsfeministisk linje, der biologi avgrenser moderskap og faderskap. Hun påpeker at i spriket mellom det hun karakteriserer som myndighetenes ambisiøse ammeanbefaling og mødres faktiske ammepraksis oppstår kategorien ”dårlige mødre”. Og hun spør om kvinner nå, i kjølvannet av stadig bedre ammerettigheter, har et fritt valg og like gode rettigheter når det gjelder å velge og ikke amme?
Ulike familier, ulike fortellinger
Kristina Löfstedt mener at skyld og skam over mislykket amming er det som følger av moralske påbud.
– Man hører om alle de som skjuler for helsesøster hvor lite de ammer. Samtidig skal man jo ikke overstyre de mødrene som vil amme lenge. Så selv om jeg er tilhenger av den islandske tredelingsmodellen, mener jeg at det må kunne finnes to sider av denne saken, der begge valg er like respekterte. Man må se at familier kommer i ulike utgaver. Og man må bryte opp fortellingen om mammaidentiteten og se at det finnes mange fortellinger om mødre, fedre og foreldreskap.
Siri Lindstad er frilansjournalist med kjønn og seksualpolitikk som fagfelt.
Ammetall
| Norge 80% ammer seks måneder, 45% ammer tolv måneder. |
Sverige 70% ammer seks måneder, 18% ammer tolv måneder. |
|
| Finland 60% ammer seks måneder, 38% ammer tolv måneder. |
Danmark 48% ammer seks måneder, 13% ammer tolv måneder. |
|
| Island 66% ammer seks måneder, 13% ammer tolv måneder. |
Tallene fra Island er fra 2002, før innføring av ny permisjonsordning med tredeling. Tallene fra Norge, Sverige, Finland og Danmark er fra 2004-2007. Kilde: Nasjonalt kompetansesenter for amming i Norge.
