Seksuelt misbrukt – og mann

Av Rannveig Svendby

Illustration: Anne Aaagaard

Seksuelle overgrep knyttes gjerne automatisk opp mot mannlige overgripere og kvinnelige utsatte. Mitt masterprosjekt er en studie av beretninger som faller utenfor dette mønsteret. Under feltarbeidet på Senter for seksuelt misbrukte menn, intervjuet jeg 13 menn som definerte seg som overgrepsutsatte. Begge kjønn var representert blant deres overgripere. To sentrale mål i prosjektet var å få et innblikk i hva slags overgrepserfaringer menn lever med, og hvordan menn opplever å bære på erfaringer som avviker fra tradisjonelle forståelser av kjønn, sex og overgrep i vårt samfunn.

Fysisk vold

Når norske medier omtaler voldtektssaker er utgangspunktet gjerne innforstått; en eller flere menn har forgrepet seg på en eller flere kvinner. En følge av denne konsekvente fremstillingen er at andre erfaringer usynliggjøres.

Geir, som har opplevd å bli holdt nede fysisk og penetrert analt av en mannlig overgriper, uttrykte det slik:

- Overfallsvoldtekter er det liksom bare kvinner som forholder seg til og føler frykten for og tenker på og sånn. Som om en mann er så jævla mye mer trygg hvis noen kaster seg over ham med kniv. En mann har ikkemulighet til å forsvare seg, han heller. Likevel tematiseres menns overgrepserfaringer sjeldent i offentligheten.

Illustrerende nok gjenkjente Geir sin opplevelse som en kvinnelig erfaring og syntes derfor at overgrepet gjorde ham "mindre mann". Han fant dette så traumatisk at han i årevis kompenserte ved å "bygge opp" maskulinitet. Dette skjedde gjennom "destruktiv sex" og andre strategier som han i etterkant beskrev som "en slags selvskading".

Symbolsk vold

Det er et sentralt funn i studien at de fleste informantene var utsatt for seksuelle overgrep som fant sted uten bruk av fysisk vold og fysisk tvang. De oppfattet seg likevel ikke som frivillig deltagende i de seksuelle relasjonene.

Pierre Bourdieus konsept "symbolsk vold" var hensiktsmessig for å forstå den typen maktspill som informantene hadde erfart. Det fant sted en dominans som de utsatte aksepterte fordi den fremsto som "naturlig"; de konstruerte virkelighetsforståelsen sin på samme grunnlag som sine overgripere.

Det fremkom stadig i beretningene til de tidlig utsatte informantene at de som barn og ungdommer opplevde den seksuelle relasjonen til en voksen som "naturlig". Mennesker de stolte på – som en far eller en kul voksen – utnyttet sine posisjoner som tillitspersoner og lærte guttene gradvis opp i seksuelle aktiviteter. Kjetil "trodde at det var riktig" å ha et seksuelt forhold til faren sin, og Julian "visste ikke om noe annet" enn at barn og voksne hadde seksuelle relasjoner – det var en del av hverdagen. Are sa det slik:- Jeg hadde ikke noe bevisst forhold til det som skjedde, hadde ikke noe bevisst forhold til rett og galt. Det er i ettertid jeg har fått forståelsen av hva som var galt.

Før eller siden gikk det opp for guttene at de bar på atypiske erfaringer som ikke var "naturlige" for folk flest, men som tvert imot samsvarte med seksuelle overgrep, slik dette forstås i vårt samfunn. I møte med denne kunnskapen oppsto det et brudd med den symbolske volden som informantene hadde blitt påført av sine overgripere, og de tolket historikken sin i et nytt lys. Flere understreket at det ikke var de seksuelle hendelsene i seg selv, men opplevelsen av å ha blitt lurt og manipulert med vitende og vilje av overgriperne, som var opphav til traumene de slet med etter refortolkningen.

Strukturell vold

Beretningene til informanter med kvinnelige overgripere tydeliggjorde i særlig grad at det finnes former for strukturell vold som rammer utsatte menn, for eksempel gjennom språk og medier.

Begreper som voldtektsmann, overfallsmann og gjerningsmann er godt innarbeidet i det norske språket. De brukes på generelt grunnlag og avdekker slik kulturelle forestillinger om at det er menn som voldtar og begår kriminelle handlinger. Samtidig blir kvinner dermed implisitt fritatt for assosiasjoner til disse aktivitetene. Det utelatte, det vil her si kvinner i roller som voldtagende, overfallende og gjerningsutøvende, usynliggjøres – og usannsynliggjøres.

En informant ble utsatt for seksuelle overgrep av moren sin i barndommen. Det utenkelige ved kvinners overgrepspotensial kan ha vært medvirkende til at ingen grep inn. Moren ble i tillegg avvist som en troverdig overgriper da han i voksen alder selv fortalte omverdenen hva han hadde gjennomgått.

Medier som film og litteratur bidrar til å forsterke en tradisjonell fremstilling av kjønn og sex, der menn er seksuelt påførende mens kvinner er seksuelt mottagende. Eskild erfarte volden i disse føringene da han som voksen ble utsatt for overgrep av sin kvinnelige kollega Iris.

Iris truet med å anklage Eskild for å ha utnyttet henne seksuelt dersom han ikke deltok i seksuelle aktiviteter med henne. Eskild var sikker på at ingen ville tro på hans versjon av saken, og underkastet seg seksuelt i en lang periode, selv om han opplevde det som så traumatisk at han av og til kastet opp under overgrepene. Kona støttet ham da hun senere fikk innblikk i det som hadde foregått, men begge møtte sterk motstand da de betrodde seg til andre. Eskilds pinefulle opplevelse av situasjonen ble ignorert; siden han var en gift mann og Iris en kvinne ble han ikke betraktet som en overgrepsutsatt, men en som hadde vært utro.

Synliggjøring

Synliggjøring av diversitet på overgrepsfeltet vil kunne åpne for mer hensiktsmessige bearbeidelsesmuligheter for utsatte menn enn det som foreligger i dag, og det vil være større muligheter for å fange opp kvinners seksuelle overgrep.

Samlet belyste beretningene at det er behov for en mer informert, nyansert og inkluderende overgrepsdiskurs. Mange informanter erfarte at det var kjønn - og ikke handling – som var utslagsgivende for om de ble anerkjent som overgrepsutsatte eller ikke. Dette er ikke akseptabelt i et likestilt samfunn.

---

Rannveig Svendby er sosialantropolog. Rapporten Fra de stummes leir: Menns beretninger om seksuelle overgrep fra kvinner og menn (2011) er hennes masteroppgave ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo.