Tiltak mot æresrelatert vold – nordiske erfaringer

I september ble det i Finland organisert et nordisk seminar om æresrelatert vold. Formålet var å se på hva som ligger til grunn for denne typen konflikter samt å utveksle erfaringer om hvordan de best kan løses. Læs mere
Sosial kontroll i en dansk kontekst

Kvinfos bibliotek i København er fylt til randen denne ettermiddagen 07.09.11. Det er klart for paneldebatt i regi av Kvinfo. Arrangementet fokuserer på sosial kontroll av jenter og unge kvinner i minoritetsmiljøer i Danmark . Læs mere
Fargeblind kjønnsforskning

I store deler av verden er rase, men også ’hvithet’ som eksplisitt kategori en integrert del av kjønnsforskningsfeltet. I Skandinavia snakker vi helst om etnisitet, overhodet ikke om rase, og oftest bare implisitt om hvithet. Læs mere
”Invandrarflickor” som politisk symbol

Debatten om æresrelatert vold har det siste tiåret engasjert, mobilisert og splittet svenske feminister innen både akademia og offentlig likestillingspolitikk. To nye doktoravhandlinger analyserer den offisielle svenske politikken og konsekvensene av fokuset på hederskultur. Læs mere
Hijab chique

Arrangerade äktenskap, könsstympning, hedersmord – och hijab. I debatten diskuteras de gärna som en del av samma paket. Varför diskuterar man inte turban, kåpa, keps – och hijab? Eller bantning, rakade ben, brudslöja – och hijab? Læs mere
Kronikk: Slik kan vi skape et samfunn for alle

Vi unge som har en annen bakgrunn enn den norske opplever å bli trukket og presset i flere retninger, skrever Afshan Rafiq fra Høyre. Læs mere
H-ordet – ryktet som begrenser jenter

”Hore”-rykte er noe mange jenter frykter. Det finnes interessante likheter og forskjeller i håndtering av et seksuelt stigma mellom norske jenter med ulik etnisk bakgrunn. Læs mere
Minoritetssamfund er ikke problemet, men løsningen

Æresrelaterede konflikter bør ikke kun betragtes som ”indvandrerproblemer”. De kan løses, men det kræver en holdningsændring på flere planer. Det mener Rebwar Karimi fra projektet Kitke! (Udryd!) i Finland. Læs mere
Minoritetsjenter i mediedebatten

Når journalister skriver om hjelpetiltak overfor unge som flykter fra tvangsekteskap, følger de en fast nyhetsmal der hjelpeorganisasjoner som har spesialisert seg på ”minoritetsvold” styrer mye av innholdet og vinklingen. Læs mere
Föräldraskap mellan frihet och tvång

– Våra barn säger att norrmän kan göra vad som helst och det är inte sant. Problemet är att vi inte möts. Vi diskuterar aldrig med norska föräldrar. Det existerar många myter åt båda håll. Vi vet ingenting om varandra. Det säger en pakistansk mamma i en norsk studie om föräldrar med minoritetsbakgrund. Læs mere
Politisk bestilt forskning

Politisk bestilt forskning om ligestilling og unge med minoritetsbaggrund kredser ofte om de samme få temaer. Hvad betyder båndene mellem politik og vidensproduktion for forskningens kvalitet og resultater? Læs mere
Publikation
Vad har Pippi Långstrump med postkolonialism att göra?

I den nordiska antologin "Complying with colonialism" tar författarna sig an välfärdsstaten ur ett postkolonialt perspektiv. Boken ger exempel på hur koloniala hierarkier är internaliserade i den nordiska tankevärlden, i allt från dagspolitik till barnlitteratur. Læs mere
Tag magten fra mødommen

Jomfruhinden hænger tæt sammen med familiens ære og skaber derfor både frygt og status blandt unge muslimske kvinder. Et nyt dansk projekt vil forebygge æresrelaterede konflikter ved at aflive mødommens myter. Læs mere
Unga män tar ställning mot hedersförtryck

Han höll på att få sin syster bortgift. Nu är Farman Sediq engagerad i Sharaf hjältar och arbetar mot hederskultur.
- Jag är stolt över att vara kurd från Irak, men jag är också stolt över att jag står för mänskliga rättigheter. Læs mere
Den multikulturelle udfordring for velfærdsstaten

Hvilke potentialer og barrierer er der i de "kvindevenlige" nordiske velfærdsstater for inklusion af indvandrerkvinder fra ikke-vestlige lande? Køn og etnicitet er først for nylig kommet på den forskningspolitiske dagsorden i Norden, og der findes endnu ingen komparative analyser af disse spørgsmål. Læs mere
Russiske innvandrerkvinner i ekteskapets lenker

Ekteskap med etnisk norske menn er hovedgrunnen til at russiske kvinner utgjør majoriteten i en av de største innvandringsgruppene som kommer til Norge i dag. Innvandringslovene er kjønnsnøytrale, men den såkalte treårsregelen bidrar til å skape avhengige kvinner, snarere enn frie borgere med like muligheter til deltakelse. De ekskluderes fra rettigheter og muligheter som tilfaller individer som har opphold i landet på selvstendig grunnlag. Læs mere
Interview
Feminisme på norsk - hvit og vestlig?

– Mange vestlige feminister ser på feminismens befatning med rasisme som noe som er tilbakelagt og hører historien til. Men er det slik? spør Uma Narayan, professor i filosofi ved Vassar College i USA. Læs mere
Invandrarkvinnor utmanar männens roll
Invandring till Sverige - särskilt från samhällen med starka patriarkaliska drag - har lett till en dramatisk ökning av maktresurserna hos många invandrarkvinnor. Detta har i sin tur lett till intensifierade intressemotsättningar mellan många invandrade män och kvinnor, vilket lett till allt fler öppna konflikter inom invandrarfamiljer. Læs mere
Kampen om og mot tvangsekteskap i Norden

23. desember 1993 blir 17-årige Nazia funnet død på rommet sitt. Den pakistansk-danske jenta skal ha begått selvmord fordi foreldrene nektet henne å gifte seg med kjæresten. I stedet ville de gifte henne bort til en mann i Pakistan. Alternativt skyldes selvmordet at kjæresten sviktet Nazia. Noe senere tar han livet av seg, angivelig på grunn av skyldfølelse. I mars 1994 starter Ekstrabladet en serie artikler om "Romeo og Julie", under overskrifter som: «De gik i døden sammen». Læs mere
Vi vita, västerländska, heterosexuella medelklasskvinnor
"Hej, jag heter Mukandayisenga", sa hon när hon ringde till mig på universitetet. "Jag tycker att du ska intervjua mig i ditt forskningsprojekt om invandrade kvinnor." Læs mere
Finlandssvenska kvinnor om tillhörigheter och utanförskap

Hur uttrycker finlandssvenska kvinnor kön och etnicitet i livsberättelser? I livshistorier insamlade av institutet för kvinnoforskning vid Åbo Akademi uttrycker kvinnor olika förhållningssätt till konstruerade, kollektiva uppfattningar om vad finlandssvenskhet och kvinnor samt kvinnligt är. Avståndstagande, utanförskap, ambivalens, konflikter, men också mångdimensionella förhållningssätt, visar att etnicitet och kön som essentiella kategorier kan ifrågasättas. Læs mere
Ung, muslim og kvinne på norsk
Det er mulig å skille ut tre hovedtendenser for identitetsarbeid knyttet til religion blant unge muslimske kvinner i Oslo; den etniske, den privatiserte og den nypraktiserende. Tendensene kan ikke plasseres i tid som mer eller mindre tradisjonelle eller (post)moderne. De representerer samtidige, men ulike måter å håndtere tilværelsens kompleksitet og ambivalens på. De tre tendensene kan knyttes til ulike idealer for kvinnelighet og ulike måter å forhandle om kjønn på. Det å være muslim og kvinne forstås og utspilles på ulike måter idet islam artikuleres på forskjellig vis med begreper som autentisitet, modernitet og tradisjon. Læs mere
Samiska kvinnor i renskötseln
Samiska kvinnor i Sverige har under 1900-talet varit dubbelt underordnade – dels för att de är samer och dels för att de är kvinnor. Än i dag räknas de flesta kvinnor i renskötande hushåll till "husfolket" enligt den svenska lagen. Det visar Andrea Amft i sin doktorsavhandling som är en pionjärinsats inom sameforskningen. Læs mere
Migrasjon og utdannelse som midler til et bedre liv

Arbeidsledigheten er langt høyere for innvandrerkvinner enn for norske kvinner. Innvandrerkvinner er overrepresentert innenfor rengjøring og hotell- og restaurantvirksomhet. Det er vanlig å knytte innvandreres vanskelige situasjon på arbeidsmarkedet til diskriminering. Men det kan også være andre årsaker til at innvandrerkvinner blir i jobber de er overkvalifiserte for. Læs mere




