Flickor och pojkar i skilda klassrum

- Vår forskning slår fast att både pojkar och flickor känner sig mer tillfreds i könsuppdelad undervisning. Men det finns fallgropar. Det sa den brittiske forskaren Mike Younger på en nordisk konferens i Reykjavik om jämställdhet i skolan. Læs mere

Kritik mot ensidig bild av skolpojkar

Politiker och forskare har på senare tid uppmärksammat att pojkar presterar sämre än flickor i skolan. Men maskulinitetsforskare varnade vid en nordisk konferens för att bilden av de ”problematiska” pojkarna målas i alltför stereotypa färger. Læs mere

Omsorg og empati - central yrkeskunskap för läraren

Den ökande professionalisering och vetenskapliggörande av läraryrket kan sägas att vara till gagn för lärarna, men kan också ses som ett sätt att devaluera egenskaper och förhållningssätt som är förknippade med “kvinnliga” värderingar, såsom lyhördhet, personorientering, empati och omsorg. Kan förändringarna i den svenska skolan senaste decennierna beskrivas i termer av maskulinisering och proletarisering? I Sverige har pedagogisk forskning med köns/genusperspektiv framför allt behandlat eleverna och deras situation. Men skolan är också en arbetsorganisation och en arbetsplats för lärare. Læs mere

Nye jenter og gamle kjønn

Både for jenter og gutter har de "gamle" kjønnsrollene blitt mindre tydelige. De nye aktive jentene kan både snakke høyt og hevde seg selv, og står i kontrast til de stille, beskjedne og prektige jentene som klasseromsforskningen beskrev på 1970- og 80-tallet. Forestillingene om de gamle kjønnsrollene lever imidlertid i beste velgående, helt uberørt av at virkelighetens barn i stort omfang har forlatt dem. Hvordan møtes de nye aktive jentene av lærere og jevnaldrende, og hvordan finner de ut hvem de er i de kryssende diskurser om sterke jenter og attraktive babes? Læs mere

Nye gutter og jenter – en ny pedagogikk?

Barn er mer aktive i utformingen av egen kjønnsidentitet enn tidligere antatt. Hva betyr så denne erkjennelsen for pedagogisk praksis? Hvordan er det vi forstår “de problematiske” guttene? Og hva har det å si for barn at menn i stor grad er fraværende i grunnskoler og barnehager? Læs mere

Klasserommets sanne ofre - jenter eller gutter?

Er det mulig å forstå det som foregår i klasserommet på en slik måte at det rommer både kvinneforskningens innsikter om guttedominans i klasserommet og spesialpedagogikkens innsikter om avviksdefinering av gutter i skolen, uten å ende opp i en konkurranse om hvem som er de verdigste ofrene, men samtidig uten å underslå de reelle kjønnskonfliktene i skolen? Læs mere

Homoseksualitet i skolen

Homo, ofte i forlengelsen av “din jævla”, sies å være et av de mest utbredte skjellsordene blant norske skolelever for tiden. Elevenes bruk av ordet homo gjenspeiler sannsynligvis barn og unges uvitenhet og ubetenksomhet, men også en homofobi som fortsatt er relativt utbredt i det norske samfunnet generelt. Hva gjør skolen for å møte, bearbeide og motvirke barn og unges homofobi og homoforakt? Hva undervises det om homoseksualitet i den norske grunnskolen? Læs mere

Interview

Trenger vi Tarzan i skolen?

Hvis du ikke synes, det er sjovt at spille fodbold eller klatre i træer, er du ikke “rigtig”, og du vil blive betragtet som en minoritet. Det er nærmest hegemonisk - en særlig drengerolle, der gør alt andet afvigende, mener barndomsforsker Jan Kampmann bl.a. om konsekvensen af den fremherskende holdning om, at de kvindelige pædagoger er synd for drengene. Læs mere

Islands läroplan. Motstånd mot jämställdhet?

Den nya isländska läroplanen uppfyller inte det lagstadgade kravet på jämställdhet mellan könen. Den betonar bara i begränsad utsträckning förberedelser för familjeliv, medborgarskap och jämställdhetsutbildning. Principer om könsneutralitet och jämlik behandling används, men inte principen om mainstreaming. Detta förklaras av traditionella kriterier för ämnenas status, en essentialistisk syn på kön, feminisering av familjefrågor, och av den nyliberala utbildningspolitiken som marginaliserar jämställdhetsmål. Læs mere

Kønsparadokser i skolen

Skoleforskernes kønsopmærksomhed fastholder tokønnethedsforskelle, og forskningen udgår fra og konkluderer, at der er forskel på piger og drenge. For skoleforskningen kan inspiration fra queerteori og poststrukturalistisk forskning give et blik for kønsparadokser og åbne for observationer af flere køn som “drengepigen” og “pigedrengen”. Kønsforskellene forsvinder ikke. De bliver blot mere mangfoldige. Læs mere

“Han slår mig men jag bryr mig inte”

Sexuella trakasserier mot unga flickor i den svenska skolan omtolkas till "kärleksfullt interesse". Uttrycket används då lärare vill förklara varför pojkar slår flickor. Att bli slagen blå på axlarna, att bli kallad "hora" eller klämd på brösten, allt detta förklarar alltför många vuxna som pojkars uttryck för "förälskelse". Aggressivitet tonas ner och kallas "att vara kär". Misshandel kallas "interesse". Læs mere

Den våldsamma skolkulturen och hegemonisk maskulinitet

Våldsbetonad aktivitet bland pojkar används för att reproducera makthegemonin lika väl i klassrummet som för att demonstrera maskulin kompetens och eftersträva popularitet. Læs mere

Den feministiska pedagogikens ideal och nya synsvinklar

I den feministiska pedagogiken har man å ena sidan ansett det vara ett problem att kvinnor saknar makt, å andra sidan har man moraliserat maktutövningen och velat minimera den. Varför är makt och maktutövning problematiskt när det gäller kvinnor och kan det finnas någon undervisning utan intellektuell auktoritet? Den kvinnliga läraren borde se den makt som döljer sig i hennes kroppslighet och kvinnlighet som en resurs, inte som ett hinder. Læs mere