Av Turid Øvrebø
I Danmark er 14 uker barselspermisjon etter fødselen forbeholdt mødrene, mens fedrene har rett på to uker sammen med mor og
barn. Deretter kan enten mor eller far få 10 uker "foreldreorlov". Så følger en "orlov til børnepasning" som kan gis til både
mor og far, også samtidig.
Av de drøye 18.000 foreldre som har "orlov til børnepasning" er 93 prosent kvinner og 7 prosent menn.
Forsker Bente Marianne Olsen ved Sociologisk Institut, Københavns Universitet, har kartlagt og analysert de kjønnsmessige
aspekter av foreldreorlovsordninger i Danmark. Den danske forskeren måtte lete med lys og lykte for å finne frem til danske
fedre som hadde valgt å være hjemme med sine små barn mens mor var i jobb. Bare en til to prosent av danske fedre tar "foreldreorlov"
det første halvåret etter at barnet er født, og oppsiktsvekkende få menn har permisjon for å ta seg av barn under to år. I
den grad fedrene er hjemme, er det vanlige at de danske fedrene er til stede for barna sammen med mødrene og ikke alene. Tre
av fire danske fedre tar sine to uker fri i forbindelse med barnets fødsel.
Den mest vanlige begrunnelsen for at danske fedre lar være å ta omsorgspermisjon for sine små barn, er økonomisk. Fedre tjener
mer enn mødre, og den danske ordningen dekker ikke det økonomiske tapet ved å være hjemme.
Hjemmet og moderskapet
Men forsker Bente Marianne Olsen har også interessert seg for den sosiale situasjonen rundt omsorgen for et lite barn.
- Å gå alene hjemme og passe et litebarn er kulturelt sett forbundet med moderskapet. For eksempel utgjør hjemmet – som er
rammen rundt omsorgen for barnet – et feminint domene. Både mødre og fedre forbinder permisjon i denne korte perioden med
moderskapet, noe som er forbeholdt kvinner, sier hun. Hun viser også til at de få fedrene som er hjemme med sine små barn,
møter enorm respekt og anerkjennelse fra kvinner, mens det er menns anerkjennelse de higer etter. Det får de ikke.
Vil ut av huset
Bente Marianne Olsen har dybdeintervjuet 13 menn som har tatt omsorgspermisjon for å ta vare på småbarn. Slik har hun fått fedrenes egen fortellinger om sitt alene-samvær med barna.
Fedrene la stor vekt på hvor viktig det var å komme "ut av huset". I undersøkelsen viser det seg at fedre ser på det som et
absolutt gode å være utenfor hjemmet sammen med barna. Hvis de ikke kommer seg ut ofte og lenge nok, omtales det som et stort
problem. De føler at de ikke får til noe og snakker om rastløshet og ensomhet. Det er turer helst ute i naturen - som alle
fedrene snakker om.
- Jeg tolker fedrenes lengsel etter å være ute med barnet, som en måte å markere det maskuline i deres omsorg for barnet.
Å være ute i det offentlige rom markerer hvordan faderskapet er forskjellig fra moderskapet, sier Bente Marianne Olsen.
Pappasuksess i Norge
– Norge har hatt en klar suksess med å få fedre til å ta omsorg for sped-barn. De fire pappaukene som er forbeholdt fedrene
alene, har fungert som en stor plakat: «Menn velkommen!» Det blir derfor et paradoks at oppfølgingen i Norge har blitt en
kontantstøtte som skyver pappaene ut igjen – vekk fra småbarnsormsorgen.
Det sier Øystein Gullvåg Holter, norsk kjønns- og mannsforsker og tidligere nordisk koordinator for mannsforskning ved NIKK.
Nærmere 80 prosent av norske fedre tar nå ut sine fire pappa-uker i barnets første leveår. I tillegg tar i dag 13 prosent
av fedrene deler av den permisjonstiden som kan brukes av begge kjønn. Endringene har gått raskt. I 1993 – før den norske
fedrekvoten ble innført – tok bare fire prosent av norske fedrene fri for å ha omsorgen for barnet. I 1996 hadde tallet steget
til 55 prosent.
Det ligger en slags mild tvang i den norske permisjonsordningen. Foreldrene har rett på 12 måneder permisjon med lønn (52
uker med 80% lønn, alternativt 42 uker med 100 % lønn). De første seks ukene er forbeholdt moren, de fleste månedene kan brukes
av enten mor eller far, mens fire av ukene er øremerket far og bortfaller for begge hvis han ikke bruker dem. I tillegg benytter
de fleste fedre i Norge seg av retten til to uker fri i tilknytning til fødselen (lønn er avhengig av den enkeltes tariffavtale).
I Sverige ble "pappa-månaden" innført i 1995. Da ble 30 dager av de 450 permisjonsdagene øremerket for pappaen og dagene bortfaller
om han ikke bruker dem. I tillegg er 30 dager forbeholdt moren. De første 390 dagene får den av foreldrene som tar permisjon
80 prosent av sin egen lønn. De siste 60 dagene gir derimot bare en kompensasjon på 60 kroner dagen. Innføringen av en øremerket
"pappa-månad" førte til mindre endringer av svenske fedres barneomsorg enn ventet. Til tross for store informasjonskampanjer
økte andelen fedre som tok "pappa-ledig" innen barnet hadde fylt to år bare fra 60 til 70 prosent.
Norske menn vil ha mer
- Undersøkelser viser at norske menn ikke oppfatter de fire pappa-ukene som tvang. Mer enn 90 prosent av dem opplever det som en rettighet spesielt for dem, og to av tre fedre som bruker ordningen sier at de gjerne vil utvide tiden til et par måneder. I praksis har norske menn sagt ja til omsorgspermisjon. I Danmark er derimot foreldrepermisjonen felles. Regelen ser ut til å være at "felles" omsorgsrettigheter blir til mors omsorgspermisjon i praksis, sier Øystein Gullvåg Holter.
En maskulin erfaring
- Mens det i Dammark er svært få fedre som er hjemme med sine spedbarn det første leveåret, har langt de fleste av dagens norske småbarnsfedre gjort sine personlige erfaringer og liker det de opplevde. Erfaringen med omsorg for spedbarn har de til felles med mange andre menn, og slik blir det en felles maskulin erfaring. Mens danske fedre som har omsorg for små barn ikke møter respekt og anerkjennelse fra andre menn, vil jeg tro at norske menn opplever det ganske annerledes. Muligens møter de negative reaksjoner fra "menn på toppen", men de har likevel gjort erfaringer som de kan dele med mannlige kolleger og venner, mener Øystein Gullvåg Holter.
Pappa-fiendtlig kontantstøtte
I 1998 ble det i Norge innført en ny ordning med kontantstøtte til foreldre som i barnets andre – og etter hvert tredje –
leveår ønsker å være hjemme med barna eller lar være å bruke offentlige barnehager. Kontantstøtten utgjør 3000 NOK i måneden.
- Nye tall viser at det bare er én far pr. 30 mottakere av kontantstøtten. Det het seg at dette skulle være en ordning som
ga småbarnsforeldrene større valgfrihet og mer tid til barna sine. Men den har ikke gjort fedres valgfrihet større, og mer
familietid er i praksis blitt til mer mødretid. Med kontantstøtten dyttes fedrene vekk fra barna og over i mer overtidsarbeid.
Ut fra resultatene som nå foreligger, må man kunne si at kontantstøtten er "pappa-fiendtlig". Den slår beina under det fremskrittet
som ble gjort da vi fikk de fire pappa-ukene. Kjønnsfordelingen er enda skjevere enn forskerne fryktet.
- Dessuten kan kontantstøtten få negative følger ved barnefordeling og skilsmisse. I Norge har det den siste tiden vært en
viktig debatt om delt omsorg ved skilsmisse. Slik kontantstøtten nå er utformet, undergraver den fedrenes mulighet til å ta
del i likeverdig omsorg for barna de første leveårene. Derfor er det viktig at ordningen evalueres ut fra et likestillingsperspektiv,
sier Øystein Gullvåg Holter.
Islandske fedre dårligst stilt
Islandske fedre har lenge vært den gruppe fedre i Norden som har hatt de dårligste mulighetene til å ta foreldreledighet.
Nå er det håp om en bedring.
Den islandske mannsforskeren Ingólfur V. Gíslason peker på undersøkelser somviser at islandske fedre faktisk fjerner seg fra
hjem og barn i småbarnsperioden. Fedre med barn under seks år øker sin arbeidsinnsats utenfor hjemmet med åtte timer i uken
til 53 timer i forhold til før paret fikk barn. Moren på sin side reduserer sitt lønnsarbeid med seks timer i uken og går
ned til 28 timer i denne småbarnsperioden.
- Den største enkeltårsaken til denne utviklingen anser jeg for å være den ytterst begrensede muligheten som islandske menn
har til foreldreledighet. Foreldreledigheten er nå på seks måneder, og i prinsippet kan foreldrene dele på 18 uker, men i
praksis er det bare moren som utnytter den, sier Gíslason.
To ukers permisjon
I 1998 ble det imidlertid innført en selvstendig rett for fedre til to ukers pappaledighet som skal tas innenfor de første
åtte ukene etter fødselen. Men bare de fedre som er offentlig ansatte har full lønnskompensasjon.
- En undersøkelse jeg gjorde i 1997 viser at selv om fedrene den gang ikke hadde rett til to ukers pappaledighet, så tok
nesten alle fri fra lønnsarbeid når de fikk barn, alt fra et par dager til seks uker. Men det så man ikke i den offentlige
statistikken ettersom de enten anvendte oppsparte feriedager eller tok fri uten lønn. Statistikken fra denne perioden viser
at det var færre enn 20 fedre om året som hadde fått utbetalt barselpenger. Men tiden fedre får sammen med sine spedbarn er
svært begrenset, og hva som kanskje er ennå viktigere; mannen er ikke alene med barnet. Omsorgen foregår under kvinnens kontroll
og styre, mener Ingólfur Gíslason.
Han mener videre at den fundamentale forandringen på området kommer til å finne sted den dag foreldreledighet er en personlig
rettighet i stedet for en familierettighet som nå er tilfelle.
Regjeringen lover en endring
- Derfor har den islandske mannsgruppen foreslått en forlengning av foreldreledigheten fra seks til tolv måneder og at fire
måneder er bundet til mammaen, fire til pappaen og fire som foreldrene kan dele på. Offisielt har forslaget fått gode mottakelser.
Tre av Islands største politiske partier har gått inn for en forlengning og en eller annen form for fordeling, og fagbevegelsen
som helhet er også positiv.
- Til tross for denne tilsynelatende brede enigheten har ikke så mye hendt, men nå har regjeringen i samband med tariffoppgjøret
her på Island lovet endringer som blant annet innebærer en forlengelse av foreldreledigheten og en form for deling mellom
foreldrene. Så jeg er ganske optimistisk akkurat nå, selv om det gjenstår å se hvordan utformingen blir, sier Ingólfur Gíslason.
Først publisert i NIKK magasin 1 2000 © NIKK
