Av Siri Lindstad
- Om de enkelte landene bryr seg om hvor man havner på en slik liste? Det avhenger nok av om likestilling er et prioritert politisk spørsmål for akkurat dette landet. Om likestilling ikke er noe man er opptatt av, vil jeg tro at plasseringen spiller liten rolle, sier Marie Thynell. Hun er freds- og utviklingsforsker ved Institutionen för globala studier ved Göteborgs universitet.
Fokuserer på kjønnsforskjellen
For femte år på rad har den Geneve-baserte organisasjonen World Economic Forum utarbeidet The Global Gender Gap Index. Det er en oversikt over ulikhetene mellom menns og kvinners situasjon med hensyn til økonomiske muligheter, politisk deltakelse, utdannelse og helse. Hvert land sammenlignes ut fra egne forutsetninger og ressurser, og det er de eventuelle kjønnsforskjellene som vektlegges. Det vil med andre ord si at man for eksempel ikke måler utdanningsnivå som sådan i det enkelte landet, men forskjellen i menns og kvinners utdanningsnivå.
I rapporten gjøres det da også et poeng av at det ikke i første omgang er kvinners ”empowerment”, altså myndiggjøring av kvinner og styrking av deres livssituasjon, som er målestokken. Indeksen deler derfor ikke ut ekstrapoeng i tilfeller der kvinnene scorer høyere enn menn, for eksempel når kvinnene er i flertall blant studenter til høyere utdanning.
Det har Marie Thynell forståelse for.
- Det er lettere å måle kjønnsbalanse enn ”empowerment”. Bare det å definere hva man egentlig mener med ”women’s empowerment”, er jo en utfordring, påpeker hun.
De nordiske landene i tet
134 land er altså med i indeksen. Island inntar i år som i fjor førsteplassen, mens Norge har overtatt andreplassen foran Finland, som i år må nøye seg med tredjeplass. Sverige ligger som nummer fire, og Danmark som nummer sju, etter New Zealand og Irland.
Et økende antall kvinnelige ministre, kvinnelig statsminister og en tilnærmet kjønnsbalansert nasjonalforsamling er de viktigste årsakene til Islands førsteplass. Kjønnsbalansen er god også med hensyn til utdanning og sysselsetting. Men om man tar en titt på lønnsslippene til henholdsvis menn og kvinner, ser man at også Island fortsatt har en jobb å gjøre for å oppnå full kjønnsbalanse.
Norge kniper andreplassen takket være en svak økning i sysselsettingen blant kvinner, en økning som er stor nok til at Finland vippes ned til tredje plass, til tross for at finnene også scorer flere poeng enn de har gjort tidligere.
Sverige holdt førsteplassen de to første årene indeksen ble utarbeidet, men i løpet av de tre siste årene har Island, Norge og Finland scoret flere poeng og gått forbi. Også Danmark har blitt sakkende etter ettersom andre land i større grad har klart å minske forskjellene mellom kjønnene på de ulike områdene.
Alt i alt har de nordiske landene, med unntak av Danmark, lykkes i å fylle igjen mer enn 80 prosent av gapet mellom kjønnene som indeksen er basert på.
Sterkt av Lesotho
Ser vi utenfor Norden, vil kanskje mange bli overrasket over å finne lille Lesotho på 8.plass, etter Danmark. Det lille fjellandet er et av verdens økonomisk minst utviklede land, med et begrenset ressursgrunnlag og en sterk avhengighet av Sør-Afrika. Men i Lesotho er det ingen forskjell mellom menns og kvinners utdanning og helsetilbud. Landet ligger dessuten som nummer én når man ser på likhet i lønn mellom kjønnene.
- Man har tydeligvis tatt likestilling på alvor i Lesotho, konstaterer Marie Thynell.
For henne er rapporten først og fremst egnet til å ta temperaturen på holdninger til likestilling rundt om i verden.
- For politikere, forskere og NGO’er kan indekser som dette være en måte å måle sosiale forandringer på, og slik være en indikator på det politiske klimaet i det enkelte land. Rapporten gir rett og slett en oversikt over hvilke land som vektlegger likestillingsarbeid. Er du for eksempel en ideell organisasjon og vil jobbe med prosjekter knyttet til likestilling, kan man gå til en slik rapport og se etter steder der det allerede finnes litt drahjelp å få fra myndighetene.
Nedtur for Frankrike
Frankrike er ett av landene som faller lengst ned på listene. I fjor lå Frankrike på en 18.plass, i år er landet nede på 46.plass og begynner dermed å nærme seg henholdsvis 51.plassen i 2007 og 70.plassen i 2006.
Det korte oppholdet blant de tjue beste landene krediteres den nye regjeringen som ble dannet under president Sarkozy i 2007. Et solid antall kvinner på ministerplass ga god uttelling på de politiske indeksene i The Global Gender Gap Index i de første årene. Men så gikk to kvinnelige ministre av, samtidig som regjeringsapparatet som sådan ble utvidet, noe som førte til flere menn på de ulike postene. Samtidig er kvinner sterkt underrepresentert i lederstillinger i arbeidslivet og tjener generelt betydelig mindre enn menn, noe som også er med på å trekke Frankrike nedover på rankingen.
USA er på sin side inne blant de tjue beste for første gang i løpet av indeksens historie. Hoppet fra en 31.plass til en 19.plass krediteres blant annet bedre lønnsvilkår for kvinner de siste årene, selv om USA henvises til en 64.plass totalt på punktet likelønn. Flere kvinner i lederposisjoner, både i arbeidslivet og i politikken, er også med på å løfte landet oppover på listene.
Går det framover med likestillingen i verden? Vel, ifølge rapporten er 96 prosent av helseulikhetene og 93 prosent av utdanningsulikhetene mellom menn og kvinner globalt nå blitt jevnet ut. Men fortsatt er bare 59 prosent av de økonomiske ulikhetene høvlet ned, og politisk står det særdeles dårlig til, med bare 18 prosent utjevning.
Fakta:
The Global Gender Gap Index 2010.
Utarbeidet av Ricardo Hausmann (Harvard University), Laura D. Tyson (University of California, Berkeley) og Saadia Zahidi
(World Economic Forum).
Les hele rapporten (pfd)
