I forbindelse med innføringen av kjønnskvoteringsregelen i allmennaksjeselskapsstyrer 2008 gjennomførte Institutt for samfunnsforskning høsten 2009 en spørreundersøkelse blant alle styremedlemmer i norske allmennaksjeselskaper.
Resultatene er publisert i ISF-rapporten ”Rekrutteringsmønstre, erfaringer og holdninger til styrearbeid blant ASA-selskapenes styrerepresentanter”.
Formålet var å øke kunnskapen om hvordan styremedlemmer rekrutteres, hva slags kompetanse de vurderer at de selv har og hvordan arbeidet i styret foregår.
Mange likheter
Undersøkelsen viser at det er få forskjeller mellom kvinner og menn i styrene:
- Styremedlemmene rekrutteres gjennom sitt profesjonelle nettverk, i halvparten av tilfellene av en valgkomité.
- De har lang utdannelse og er ofte økonomer eller ingeniører.
- De er ledere eller partnere på sin arbeidsplass. Menn og kvinner har samme oppfatning av hva som er styrets viktigste oppgaver.
Undersøkelsen avdekker også forskjeller mellom menn og kvinner i styrene:
- Kvinnene er yngre og har lengre utdannelse enn mennene.
- Mennene har flere styreverv enn kvinnene.
- Mennene opplever at de oftere får gjennomslag for egne synspunkter og at de oftere stiller spørsmål som avviker fra den gjengse oppfatning i styret.
- Kvinner er i høyere grad enn menn uavhengige av eierne og selskapet/konsernet. Det skyldes at de i mindre utstrekning er eiere og at de i mindre utstrekning jobber i selskapet selv (med unntak av medarbeidernes representanter i styret).
Få omregistrerte selskaper
De aller fleste styremedlemmer er nøytrale eller positive til kvoteringsregelen, skriver forskerne. Gode erfaringer er at nye perspektiver fremmes og at det blir mer diskusjon i styrene. For de få som er negative til kvoteringsregelen (stort sett menn), er den hyppigst nevnte utfordringen at kvinnene som er kommet inn i styret nylig, mangler viktig kompetanse og innsikt.
- Én av ti menn mener at styrearbeidet er blitt tyngre. De det gjelder fremhever også at det er blitt mer diskusjoner, noe som for dem oppleves som negativt, skriver Heidenreich og Storvik på ISFs hjemmeside.
Svært få har omregistrert selskapet fra ASA til AS for å unngå kravet om balansert kjønnsrepresentasjon i styret.
- Færre enn ett av ti styremedlemmer i ASA-selskaper som ikke er børsnotert, mener at omregistrering til AS var et tema for å unngå å rekruttere kvinnelige styremedlemmer, skriver forskerne.
Mangfoldsambisjonen ikke oppfylt
I en kronikk i Dagens Næringsliv reiser Vibeke Heidenreich spørsmål om hvorvidt kompetente kvinner finnes i et tilstrekkelig høyt antall. Hun viser till Cathrine Seierstad og Tore Opsahl som også har forsket på kvoteringslovens effekter. De har funnet at mange av kvinnene er blitt styregrossister.
- Antallet kvinner i styrene økte ikke over minstekravet og kvinner har ikke fått rollen som styreledere. I tillegg er styregrossistene blitt større og kvinner er overrepresentert blant de "største" styregrosistene, sier Cathrine Seierstad til DN.no.
Den gjentatte bruken av noen få kvinner bidrar til å fylle opp kvinnekvoten, men ikke til å oppfylle mangfoldsambisjonen knyttet til lovgivningen, skriver Vibeke Heidenreich i Dagens Næringsliv.
