Hva skjer med likestilling i Norge?

Valget i Norge. Etter Stortingsvalget 2017 ligger det an til at oppunder 45 prosent av stortingsrepresentantene kommer til å være kvinner. Men hva har kvinneandelen blant politikere å si for likestillingspolitikk?

Ifølge Cathrine Holst, likestillingsforsker og professor ved Universitetet i Oslo, er det lite sannsynlig at viktige enkeltsaker knyttet til likestilling hadde blitt gjennomført uten kvinner på Stortinget.
– Mitt intrykk er at kvinner interesserer seg mer for likestillingssaker. Samtidig finnes det mange eksempler på det motsatte – det klassiske er Margaret Thatcher.

– Det skal ikke være sånn at bare fordi man tilhører en gruppe har man særskilt ansvar for disse spørsmålene.

Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, tror kvinner i politikken har vært viktig for likestilling.
– Det finnes mye forskning som viser sammenheng mellom sosial bakgrunn og hvilken politikk man fører. Landet ville nok sett ganske annerledes ut hvis vi ikke hadde hatt kvinner i politikken.

Likestilling på høyre og venstre side

Likestilling forbindes ofte med rødstrømper på venstresida i politikken. Det er ikke uten grunn at det er sånn.
– Hvis vi går til 1960- og 1970-tallet og fremover er det gjerne partier til venstre som har mobilisert mest for likestillingspolitiske spørsmål. Det er ikke tilfeldig. Det har for eksempel vært en del av de samme personene som har vært aktive i kvinnebevegelsen og i partiene. Samtidig er det viktig å huske at det er tradisjon for borgerlig kvinnesak, sier Holst.

Hun mener at mye av dagens norske likestillingspolitikk preges av konsensus. Likevel stemmer flere kvinner på partiene på venstresiden, forklarer Bergh.
– Kvinner stemmer mer på partiene på venstresida, eller vi kan si at menn er mer høyreorienterte. Dette kom med kvinners inntog i arbeidslivet. Inntektsforskjeller kan også forklare forskjellene i stemmegivning.

I podkastepisoden diskuterer forskerne hvilke saker som fenger menn og kvinner i valgkampen. Det er grunn til å tenke over kjønnsforskjeller, blant annet fordi flere kvinner enn menn stemmer.
– Kvinners deltagelse i norske valg har steget markant siden de først fikk stemmerett i 1913. I dag er det en overvekt av kvinner blant velgerne, særlig blant de yngre, sier Bergh.

Likestilling har ikke en stor plass i norsk politisk debatt, men Cathrine Holst mener at likestilling er viktig på mange politiske områder.
– Der har alle politikere et ansvar, for å synliggjøre det likestillingspolitiske aspektet ved alle saker, sier Holst.

Les også: ‒ Likestilling er ikke viktig nok. Verken for en rødgrønn eller blåblå regjering.

Mer enn hijab er viktig for minoritetskvinner

Mina Adampour synes debatter om hijab og tvangsekteskap overskygger andre viktige temaer når det er snakk om minoritetskvinner i norsk politikk.
– Grep som affekterer minoriteter i stor grad, som å justere barnetrygden, øke sosialhjelp, bostøtte og forsørgerfradrag, kunne vært gjort for å ikke reprodusere fattigdom. Men det er bare det skautet, æresdrap og kjønnslemlestelse det går i. Jeg får det opp i halsen, for det er andre ting som affekterer oss, som er viktige, sier hun.

Adampour er bekymret for at tiltak som kunne fanget opp alle utsatte kvinner, forsvinner til fordel for politikk rettet mot en liten del av befolkningen. Det gjelder blant annet vold i nære relasjoner.
– Den forskjellsbehandlingen har en etnofiksering ved seg, og det gjør at man mister alle andre som rammes.

Hun får støtte av Beatrice Halsaa, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.
– I forskningssammenheng snakker vi om kriselikestillingspolitikk og alminnelig likestillingspolitikk, fordi debatten har vært så delt. Vi ser at mye penger går til kriselikestillingspolitikk.

Halsaa har forsket på norsk kvinnebevegelse i mange år. Da hun fulgte organisasjoner som samler minoritetskvinner i Norge så hun at de stort sett var oppatt de samme politiske sakene som majoritetskvinner. Likevel er det noen forskjeller.
– De ønsker å ta vare på sin kultur når de bor i Norge, på samme måte som for eksempel nordmenn som dro til USA gjorde. I tillegg er minoritetskvinner opptatt av at de blir diskriminert, noe som skiller dem fra majoritetsorganisasjoner.

– Alle var opptatt av likestilling, men de satt en klar grense ved feminisme. De var ikke feminister, og ville ha samarbeid, ikke kamp og konflikt.

Feministisk politikk

I 2004 forlot Gudrun Schyman det svenske Vänsterpartiet, fordi de ikke ville gi feminisme stor nok plass i politikken. I Feministisk Initiativ (FI!), partiet hun startet i 2006, er likestilling hovedmålet, men også det viktigste perspektivet.
– Likestilling burde være en dimensjon av all politikk, og forstås som grunnleggende menneskerettigheter.

– Man snakker ofte om store samfunnsproblemer, som vold mot kvinner, som et særskilt kvinneproblem.

FI! sin feministiske politikk er interseksjonell, noe som betyr at de ser kjønn i sammenheng med andre maktstrukturer i samfunnet. Selv om hun ser store utfordringer er partiets mål å bli overflødige.
– Vi har ikke bygget partiet for å sitte på makten i 100 år. Når vi har oppnådd målet, som er likestilling, bæredyktighet og frihet fra all diskriminering, da kan vi finne på noe annet.

Denne artikkelen ble først publisert av Kilden. 

Logotype för Nordiska ministerrådet Logotyp för Nationella sekretariatet för genusforskning Logotyp för Göteborgs universitet