Hus med eget au pair-rom

2011-05-27 Travle og økonomisk velstående middelklassefamilier skaffer seg billig hushjelp i form av en au pair for å få tid til både familieliv og karriere. Likestillingstiltak og utviklingshjelp sier tilhengerne. Neokolonialisme og sosial dumping svarer kritikerne.

I Danmark reklamerer eiendomsmeglere for at hus til salgs kommer med eget ’au pair-rom’.  At kjønnslikestiling mellom danske par opprettholdes med hjelp av underbetalte filippinske au pairer omtales som en god ordning av ledende politikere. Københavns sosialdemokratiske ordfører Ritt Bjerregaard hevdet i en kronikk i 2007 at den moderne kvinnen ikke lenger trenger å stå overfor dilemmaet mellom familie og karriere – kommunen kunne nemlig skilte med subsidierte au pairer og vaskehjelper til sine kvinnelige sjefer, for å oppnå mangfold på toppen.

– Den ene siden av dette er at den generelle arbeidsmigrasjonen har økt de siste ti årene, særlig blant kvinner. Og filippinske kvinner leder an i denne gruppa. For dem er au pair-ordningene en av flere muligheter, forklarer den danske migrasjonsforskeren Helle Stenum.

– Men en forutsetning for denne utviklingen, både i Europa og i de skandinaviske landene, er at vi beveger oss mot stadig mer individualiserte løsninger på folks problemer, samtidig som middelklassen har opplevd en formidabel vekst i sin velstand. Så man har råd til det, samtidig som et hardt arbeidsmarked øker presset på familiene når det kreves at folk arbeider mer, presterer mer, er tilgjengelige hele tiden, kan tilpasse seg til enhver tid. En privat løsning på dette har blitt å skaffe seg en au pair.

I 1999 utgjorde 21 Filippinske au pairer 4 prosent av totalen på 528 au pairer i Danmark. I 2008 lå totalen på 2939, 73 prosent av dem kom fra Filippinene. Nylig endret integrasjons- og utviklingsminister Søren Pind au pair-loven, slik at også danske pensjonister skal kunne skaffe seg en au pair. ’Det er en lett og ubyråkratisk måte å ansette hushjelp på’, sa han til Berlingske 18. mai.

– Dette er en sementering av at au pair ikke handler om kulturutveksling, men om å ansette en privat omsorgsperson hos pensjonistene, slik man hittil har gjort hos barnefamiliene. Ministeren har sagt at det er en hushjelp, og det er dessuten en utrolig billig hushjelp, sier Helle Stenum.

Ingen i Finland?

– Det skal godt gjøres å oppspore noen au pairer i Finland, i følge sosiolog Lise Widding Isaksen.

For å bli au pair i Finland må nemlig kvinnene – de er som regel det – dokumentere at de har forkunnskap om Finland og finsk kultur. De må også registrere seg for språkkurs samt opplyse hvem som betaler for kurset. Statistikk over au pairer i Finland er ikke tilgjengelig.

Sin billige vaskehjelp finner visst finnene heller illegalt, via Estland.

– Det er en slags offentlig hemmelighet, men de har mye dagsmigrasjon fra Estland til Helsinki, forteller Widding Isaksen. Illegale vaskehjelper reiser over med morgenfergen, vasker hus på dagen, og reiser hjem igjen på kvelden. Foreløpig vet jeg ingen som har dokumentert dette, som har forsket på hvor mye de arbeider, hva de får betalt. Så vi vet det, men vi vet det ikke, sier hun.

I 2010 var Widding Isaksen redaktør for antologien ’Global care work: Gender and migration in Nordic societies’, der første del tar for seg au pair-fenomenet i en nordisk kontekst. Widding Isaksen var en av de første i Norge, og Norden, som begynte å forske på au pairene. Allerede i 2002 var hun i gang, da tallene var i ferd med å få et stort oppsving, og de filippinske au pairene var i ferd med å etablere sitt gode rykte som tjenestevillige og gode omsorgspersoner.

Store nordiske forskjeller

For det er de filippinske au pairene som dominerer i Danmark og Norge i dag, der de utgjør mellom 70-80 prosent av det totale antallet au pairer. I Norge slår Utlendingsdirektoratet fast at au pair-ordningen handler om kulturutveksling, om unge mennesker som vil lære seg norsk. I Danmark har man strammet inn reglene på bekostning av au pairenes nesten ikke-eksisterende rettigheter, skriver Catharina Calleman i artikkelen ’Cultural exchange or cheap domestic labour?’. Danmark vil ha de filippinske au pairene, tallet øker år for år og selv de mest innvandringsfientlige partiene er for ordningen. Men de vil til enhver pris ikke at den skal kunne misbrukes til for eksempel familiegjenforening.

I Sverige og Finland har man ikke Filippinske au pairer. I motsetning til Danmark og Norge, respekterte de nemlig Filippinene da landet i 1998 satte ned forbud mot au pair-emigrasjon, da de mente faren for utnyttelse var for stor. Tallet for au pairer i Sverige er lavt, rundt 200 i året.

Men det hører også med til historien at Sverige og Finland har ordninger med skattefradrag for kjøp av reinholdstjenester.  Finland var først ute med en eksperimentell ordning i 1997. Denne fungerte så godt at den ble gjort permanent i 2001. I 2007 fulgte svenskene etter med det såkalte rut-avdraget for ’hushållsnära tjänster’.

– De trenger dermed ikke den billige arbeidskraften som au pairene tilbyr på samme måte som Norge og Danmark, tror Widding Isaksen.

Danmark er i ferd med å innføre en lignende ordning, og i Norge er høyresiden inne på samme spor.

En attraktiv jobb

I følge den europeiske avtalen fra 1969 som au pair-ordningene bygger på, skal au pairene ha utbetalt ’lommepenger’ hver måned. I de nordiske landene ligger beløpene på mellom 2000 kroner (Finland) og 4000 kroner (Norge). I Danmark er beløpet 3050 danske kroner. I Sverige definerer man au pairen i stor grad som en arbeider, mens de tre andre landene tviholder på kulturutvekslingen. Men denne offisielle versjonen finner ikke støtte i verken forskning eller de mange presseoppslag som au pairene er opphav til. Ingen av den norske sosiologen Mariya Bikovas informanter fra Filippinene hadde hørt om at jobben de så gjerne ville ha ble ansett for å være kulturutveksling.

– Mange av dem sparer penger for å komme seg til Norge, eller låner fra familie og venner. Au pair-oppholdet i Norge er en stor mulighet for dem, sier Bikova, som for tiden er på Filippinene og intervjuer familiene au pairene har forlatt for å forsørge.

– Fra venner hører de at arbeidstiden bare er fem timer om dagen, og at man har fri i helgen, dessuten at betalingen er bedre enn i andre land. For mange kvinner, spesielt for filippinske kvinner som har vært hushjelper i Singapore, Hong Kong og Kuwait med 18-timers arbeidsdager og fri en gang i måneden, fremstår Norge som en meget attraktiv destinasjon.

Ikke en av oss

At de Filippinske kvinnenes motivasjon er rent økonomisk er det altså liten tvil om. Og i Danmark, til tross for at man ikke ønsker å definere au pairen som arbeider og gi henne rettigheter deretter, er man helt åpen på dette. Foruten at han definerer det som hushjelp, mener utviklingsminister Søren Pind også at au pair-ordningen er en av verdens beste former for utviklingshjelp. At au pairene får dårlig betalt begrunner man i Danmark med to forhold – at lønnen allikevel er så mye høyere enn det den filippinske kvinnen ville fått på Filippinene, og den høye skatten man selv betaler gjør at man ikke har råd til mer.

– Det vi ser her, er en omfortolkning av hva utviklingsbistand er for noe – nemlig å ansette en kvinne fra det globale sør til en fjerdedel av hva en dansk kvinne ville tjene, fordi kvinnen fra sør ikke har gyldig arbeidstillatelse, sier Stenum, som i 2008 var den første og fremdeles en av få forskere i Danmark som forsker på au pair-ordningen.

– Det er åpenbart ok å behandle folk som kommer fra andre deler av verden dårligere enn våre egne. Dette er et uttrykk for en neokolonial måte å se verden på som tilsier at du er mer verdt når du er vestlig og hvit, og mindre verdt hvis du ikke er det.

Denne forskjellsbehandlingen kan så rettferdiggjøres ut i fra danske idealer om likestilling, en likestilling som i følge Stenum er sterkt knyttet til nasjonal og etnisk identitet. Kjønnslikestilling knytter hvite kvinner, hvite menn og hvite klasser sammen, fordi det er så sterkt knyttet til nasjonal identitet og idealer om likhet, skriver hun i artikkelen ’Au-pair migration and new inequalities’.

Stenum har til og med møtt motbør fra danske kjønnsforskere, som irriterer seg over at hun forsker på et fenomen som er så marginalt.

– Man inkluderer ikke disse filippinske kvinnene i diskusjoner om kjønnslikestilling. De er et slags usynlig og ukomfortabelt tema man helst ikke snakker om hvis man ikke absolutt må.

Ansvarlig fagbevegelse

Det er flere likheter mellom situasjonen i Danmark og Norge, men to vesensforskjeller gjør allikevel landskapet svært ulikt: forskjellige migrasjonspolitiske regimer, og det at norsk fagbevegelse tok tak i problematikken tidlig.

Lise Widding Isaksen

Lise Widding Isaksen. Foto: Kristian Bråthen

– LO var tidlig inne i saken, og fotfolket i den norske fagbevegelsen har tatt dette på mye større alvor enn i Danmark, sier Lise Widding Isaksen.

– Man var tidlig ute med å kartlegge hvor mange det dreide seg om, og tidlig med å definere dette som et kvinnelig svar på sosial dumping.

Men også i Norge dukker de danske argumentene opp. De norske vertsfamiliene Bikova intervjuet legitimerte sitt valg av å skaffe au pair blant annet ved å si det var god utviklingshjelp. Og man vil heller ha en au pair fra Filippinene enn fra Sverige.

– De svenske au pairene oppfører seg som norske jenter, det blir for nære, sier Widding Isaksen.

Mørketall i EU

Catharina Calleman, som har studert de juridiske rammene for au pair-ordningene i Norge, Danmark, Sverige og Finland, synes den manglende statistikken og kunnskapen om au pairer i Finland og Sverige er merkelig.

– Når man leter på nettet så ser man at det er mange familier, både i Finland og i Sverige, som søker etter au pairer. Så hvis man ser på etterspørselen skulle man jo tro at det finnes en hel del av dem.

Men de svenske og de danske tallene for au pairer inneholder i motsetning til de norske tallene kun de au pairene som trenger oppholdstillatelse. Au pairer fra EU-land vises ikke i statistikken. I en studie som Helle Stenum er i ferd med å avslutte for EU-parlamentet konkluderer hun at det finnes store mørketall hva gjelder au pair-utveksling mellom EU-landene. Selv om noen av disse utvekslingene dreier seg om genuin kulturutveksling kjenner Stenum til at kvinner fra fattige EU-land reiser til rike EU-land som au pairer, der de arbeider lange dager med lav lønn uten kunnskap om egne rettigheter. For Stenum er løsningen åpenbar – disse kvinnene må anses som arbeidere, ikke au pairer. Og dersom man i Danmark anser at det eksisterer et behov for private hushjelper hos eldre og barnefamilier, så får man åpne det arbeidsmarkedet, slik man for eksempel har gjort i Canada, der au pair ordningen er forbudt og erstattet med innvanringsordninger som gir arbeidstillatelse til personer som ønsker å jobbe som private hushjelper.

– Men det er viktig å anerkjenne årsakene til at folk ønsker å ansette disse au pairene, og ikke bare fokusere på at det er galt, advarer Stenum.

– Det er viktig å se au pair-ordningen i den større sammenhengen, nemlig hva det er som foregår i samfunnsutviklingen, i arbeidsmarkedet. Det kan virke som at dette dreier seg om et lite antall mennesker, men det handler til syvende og sist om hvordan vi ønsker å organisere velferdsstatene våre i fremtiden.

Av Ida Irene Bergstrøm

Logotyp för Nordic Council of Ministers Logotyp för Nationella sekretariatet för genusforskning Logotyp för Göteborgs universitet