Sosial kontroll i en dansk kontekst

2011-09-23 Kvinfos bibliotek i København er fylt til randen denne ettermiddagen 07.09.11. Det er klart for paneldebatt i regi av Kvinfo. Arrangementet fokuserer på sosial kontroll av jenter og unge kvinner i minoritetsmiljøer i Danmark .

Ifølge Kvinfos direktør Elisabet Møller Jensen, som er arrangementets ordstyrer, skaffer jenter i minoritetsmiljøer seg nå stadig mere utdannelse. Som en følge av dette oppnår de mer frihet noe som igjen medfører flere konflikter med familien. Møller Jensen spør hva som kan gjøres, både på samfunns-og individnivå, for å hjelpe disse jentene? Under paneldebatten Kvindeoprør mot social kontrol vil deltakerne diskutere eventuelle løsninger på konflikter der ungdommene kommer under krysspress.

Det er ikke noe som heter å bli myndig

Simona Abdallah, som har palestinske foreldre, spiller på den arabiske trommen darbuka. Tradisjonelt er det kun forbeholdt menn å spille på en slik tromme. Hun er idag internasjonalt anerkjent, men veien dit har har vært lang og vanskelig. Simona er yngst av fem søsken og hun og familien flyktet til Danmark når hun var seks år. Allerede som 16-åring ble hun forlovet: -jeg tenkte det var bedre å bli kontrollert av én mann enn en hel familie. Etter fire forlovelser, to ekteskap og flere forhandlingsrunder med sin egen familie lever Simona nå alene og har en internasjonal musikerkarriere.

Ifølge Abdallah finnes fortsatt en masse kvinner som frarøves friheten sin. Minoritetsforeldrenes oppdragelse er ikke oppdatert i takt med endringer i samfunnet ellers sier hun og hevder at det for minoritetsjenter ikke er noe som heter å bli myndig. Disse jentene giftes bort før de flytter hjemmefra og får dermed ingen tid til å leve som selvstendige individer.

Overforenkling av æres-begrepet

Sosialpsykolog Lotte Kragh har studert dansk-tyrkiske og etnisk danske familier. Hun kom i 2010 med doktorgradsavhandlingen Kampen om anderkendelse, spillet om ære der hun ser på hvordan æres-begrepet ofte blir overforenklet både av eksperter og i media. Krogh fronter et nytt perspektiv på ære som et mål i seg selv og ikke kun som et middel for å undertrykke. Hun drar paralleller til nord-europeisk kulturhistorie og æresbegrepet i overklassen der de regnet ære for å være noe medfødt. Dette sto i kontrast til i det fremvoksende borgerskapets syn. Borgerskapet definerte ære som noe en selv skaper. Kragh snakker om betydningen av sosial mobilitet og hvordan folk fra lavere sosiale klasser gjennom historien har oppnådd dette ved hjelp av en dydig livsførsel.

Ære har i stor grad vært og blir fortsatt forbundet med seksualitet, men Krogh hevder ære også henger sammen med makt og økonomiske ressurser. Hun poengterer at det overforenklede æres-begrepet hindrer større forståelse for og følgelig løsninger på problemer forbundet med ære. Det er derfor vesentlig å se på selve definisjonen av begrepet.

Sosial kontroll i praksis

Kvinfos mentorprosjekter myntet på voksne minoritetskvinner har i økende grad vekket interesse hos yngre kvinner og avdekket behov for støtte og veiledning også i denne aldersgruppen. Jamal El-Obari jobber i Kvinfos mentornettverk og er prosjektkoordinator i prosjektet Min egen vej. Prosjektet er rettet mot jenter i alderen 16 – 24 år. El-Obari gir flere eksempler på hvordan hun opplever sosial kontroll blant jentene hun jobber med. Hun forteller om jenta som smugrøyker i skjul for de andre jentene på prosjektet – hun er redd for at de skal oppdage det og sladre. Noen jenter snakker om hvordan de føler seg presset til å gå med tørkle og en ung kvinne som ønsket å dra til Storbritannia for å studere kom i konflikt med familien da hun la fram planene sine.

Ifølge El-Obari er mentors oppgave ikke nødvendigvis å iscenesette store opprør, men å hjelpe hver enkelt i dennes unike situasjon. Hun hevder sosial kontroll og dens utbredelse og styrke har en sammenhengmed stedet en bor – både selve størrelsen på stedet og i tillegg antall innvandrere som bor der.

Begrepet sosial kontroll ikke uproblematisk

Spesialkonsulent og rådgiver Farwha Nielsen sier sosial kontroll er årsaken til en hel del alvorlige konflikter, men da som én av flere medvirkende faktorer. Hun hevder diskusjonen om sosial kontroll den siste tiden har tatt en noe uheldig vending og peker på at selve begrepet brukes svært bredt, men hvem omfatter det egentlig? I tillegg forveksles sosial kontroll med foreldreansvar. Hun spør hvem det er som definerer innholdet i begrepet sosial kontroll og stiller seg skeptisk til at begrepet skildrer innvandrerkvinner som ofre. Nielsen vektlegger muligheten for å redefinere relasjoner og spør i hvilken grad innvandrerkvinnene selv skal være involvert i denne prosessen? Hun poengterer at etnisk dansk familieliv ikke bør være en ultimat målestokk.

Viktige momenter å ta hensyn til

I den påfølgende debatten kommer det opp flere momenter. Æresbegrepet blant etniske danske familier diskuteres og det poengteres at ære ikke er noe som finnes kun hos «de andre». Det dras fram hvordan kontroll av kvinner varierer mellom ulike kulturer, at det kan være en spenning mellom religion og tradisjonell æreskodeks og at kvinner også kan, som tradisjonens voktere, være med på å spionere på hverandre. Farwha Nielsen spør hva frigjørelse betyr i realiteten for innvandrerkvinner og mener offerrollen passiviserer denne gruppen. Antropolog Yvonne Mørck hevder det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom det å være offer og det å sette igang endringer mens historiker Jytte Nielsen vektlegger betydningen av å se kampen for likestilling i sin historiske kontekst.

Den feministiske organisasjonen Q Freedom hevder sosial kontroll kun handler om kontroll av kvinners seksualitet, men dette argumentet møter motstand fra flere hold. Lotte Kragh sier det er retten til å bli anerkjent som autonomt individ, enten du er mann eller kvinne, som er viktig. Hun snakker om hvordan eldre danske kvinner kan oppnå god kontakt med innvandrerkvinner da de selv har opplevd undertrykkelse i Danmark. Dette er ifølge Kragh en viktig ressurs som bør utnyttes. I tillegg sier hun det er vesentlig å klargjøre hvilke innvandrerkvinner en snakker om. Snakker en om dem som har vokst opp i Danmark eller dem som kommer til landet på grunn av giftemål og som svigerdøtre ikke har noe annet nettverk enn svigerfamilien å støtte seg til?

El-Obari vektlegger også kvinnene og jentenes alder i tillegg til bakgrunnen deres. Det poengteres at majoriteten av minoritetene i Danmark er muslimske, men at det i tillegg finnes andre grupper som ikke bør glemmes. Simona Abdallah mener det er viktig at mindre undertrykte kvinner hjelper sterkt undertrykte kvinner og sier det trengs redskaper for å normalisere det å vise kjærlighet. Fra salen kommer følgende spørsmål: Hva med mennene? Det hevdes at mennene ser ut til å kunne være de som har mest å «tape» ved å miste kontrollen over jenter og kvinner.

Konkrete tiltak – hva gjøres?

Ditte Wenzel, spesialkonsulent fra Ministeriet for flyktninge, indvandrerer og integration, orienterer om flere tiltak der poenget er holdningsendring over tid. Ordningen med såkalte dialog-korps (idéen kommer fra lignende tiltak i Sverige) har pågått noen år og består av unge menn og kvinner som selv har erfaring med sosial kontroll. Dialog-korpsene drar rundt til skoler, klubber og foreninger og snakker om ære, tvangsekteskap, likestilling og andre relevante temaer. De henvender seg først og fremst til ungdom, men snakker også med foreldre. Ministeriet gjennomfører med hjelp fra Als Research også den landsdekkende kampanjen Dit liv. Dine muligheder fra august til oktober nå i år. Kampanjen skal være med på å endre holdninger hos ungdom og foreldre med minoritetsbakgrunn gjennom å opplyse om rettigheter og muligheter, dialog og orientering om hjelp og støtte.

Abdallah sier kvinnene må stå sammen, de sterke må hjelpe de svake, og hun foreslår eksempelvis workshops, foredrag og prosjekter som kan fremme dette. Ifølge Farwha Nielsen er forhandlingen om og redefineringen av begreper i gang. Hun etterlyser samtidig et mye sterkere fokus på arbeid med familiene.

Likheter og forskjeller i Norden

Kvinfos arrangement tydeliggjør kompleksiteten rundt de ulike problemene minoritetsungdom støter på i dagens Danmark. Det viser behovet for en nyansert og flerdimensjonell debatt som bevisst styrer klar av generaliseringer og overforenkling. Arrangementet viser i tillegg behovet for bevissthet rundt begrepsbruk samt behovet for konkrete tiltak – på tvers av generasjoner, kulturer og landegrenser. De nordiske landene har til dels svært ulik innvandringspolitikk og benytter ulik retorikk og ulike løsningsmodeller i disse spørsmålene. Likevel ser vi noen av de samme problemstillingene gå igjen og det blir da viktig å finne ut av hva landene kan lære av hverandre ved å se på forskjeller så vel som likheter.

NIKK utga i 2010, på oppdrag fra Nordisk Ministerråd, rapporten Likestilling og minoritetsungdom i Norden med fokus på sosial kontroll.

Av: Elin P. Løkken

Logotyp för Norden Logotyp för Nationella sekretariatet för genusforskning Logotyp för Göteborgs universitet