Tiltak mot æresrelatert vold – nordiske erfaringer

2011-11-09 I september ble det i Finland organisert et nordisk seminar om æresrelatert vold. Formålet var å se på hva som ligger til grunn for denne typen konflikter samt å utveksle erfaringer om hvordan de best kan løses.

Hanaholmen Kulturcentrum för Sverige och Finland var sammen med Delegationen för jämställdhetsärenden (TANE) og Institutet för hälsa och välfärd i Helsingfors arrangører av et nordisk seminar om æresrelatert vold.

Det skjer på bakgrunn av at man i de nordiske landene opplever et økende antall minoritetskvinner og -jenter som blir utsatt for æresrelatert vold. Volden kan sees som et resultat av flere sammenfallende faktorer: generasjonskonflikter, maktrelasjoner, ulike syn på kjønn og identitet og mangelfull integrering. I Finland er dette et problem som først nå, med et stigende antall innvandrere, blir mer synlig mens eksempelvis Sverige og Danmark har lengre erfaring med denne typen konflikter og hvordan de kan håndteres.

Det handler om makt og integrasjon

Ritva Viljanen, kansellisjef ved Inrikesministeriet, innleder seminaret med å skissere opp Finlands nyere innvandrerhistorie. Landet har en flerkulturell historie, men etter andre verdenskrig har antallet innvandrere vært lavt og nådde et absolutt bunnivå på 1970-tallet. I dag har Finland 170000 innvandrere.

Vold mot kvinner eksisterer i alle kulturer, ifølge Viljanen. I Finland er vold i nære relasjoner utbredt og i gjennomsnitt dør én kvinne hver tredje uke som følge av slik vold. Ved denne typen vold er det først og fremst ektemaken som er involvert, mens æresrelatert vold i større grad omfatter også andre personer i slekt med den voldsutsatte kvinnen. Det dreier seg uansett om maktrelasjoner påpeker Viljanen.

Det finnes ingen statistikk gjeldende æresrelatert vold da denne er vanskelig å identifisere. Æresrelatert vold krever også andre spesielle forebyggende tiltak. Finlands nye regjeringsprogram slår fast at tvangsekteskap og æresrelatert vold skal identifiseres og vektlegger tiltak som utdanning av ungdomsarbeidere og utdeling av informasjon der kvinner ferdes alene. Samarbeid med foreldrene blir også vesentlig i prosessen.

Viljanen sier det er viktig å beskytte offeret og at kvinnene som utsettes for vold fra sin nærmeste familie er i en ekstra sårbar situasjon. Kvinnene har behov for langvarig vern og dette er problematisk for politiet som ikke har erfaring med denne typen beskyttelse ifølge Viljanen som hevder at Finland dessuten er et lite og gjennomsiktig samfunn der det kan være vanskelig å holde seg skjult. Hun vektlegger solid integrering i det finske samfunnet som den beste måten å unngå æresrelatert vold på og forklarer det med at hvis integreringsprosessen mislykkes, så blir æresbegrepet ekstra viktig å holde fast ved for minoritetsgruppene.

Kontekst er viktig

Forsker Minoo Alinia fra Hugo- och Valentincentret ved Uppsala universitet har forsket på æresrelatert vold mot kvinner blant annet i det irakske Kurdistan. Hun sier kvinneundertrykkelse skjer overalt, men at den kommer til uttrykk på ulike måter. Alinia hevder æresrelatert vold ikke kan sies å handle kun om kultur fordi det skaper et kunstig og passiviserende skille mellom «oss» og «de andre». Det blir heller ikke korrekt å se æresrelatert vold som en form for allmenn vold mot kvinner da denne vinklingen virker begrensende. Kvinners erfaringer må settes inn i en kontekst. Det er en flersidig undertrykkelse som skjer gjennom faktorer som klasse, etnisitet, kjønn og generasjonskonflikter.

I æresrelatert vold er kjønn og identitet samt fokus på kontroll av kvinners seksualitet viktige ingredienser. Alinia snakker om en kopling mellom kjønn og nasjonalisme som finnes både hos herskende og undertrykte grupper. Hvorfor er det viktig å kontrollere kvinnens seksualitet? Jo, fordi hun står for reproduksjon. Det er en pågående konflikt mellom kvinnen og staten: hvem eier kvinnens kropp? Kvinnen er et symbol på nasjonen både for landet, familien og gruppen. Kvinnens og nasjonens grenser er de samme og derfor må kvinnens seksualitet kontrolleres. Mannens evne til å kontrollere sin kvinne observeres nøye og kvinnen må akseptere denne rollen ellers settes det spørsmålstegn ved mannens ære og mannlighet. I stammekulturer står dette perspektivet sterkt. Identiteten er lokalbasert – slekten, familien, lokaleområdet – og kvinnene er en viktig ressurs for mennene.

Alinia etterlyser større fokus på familiene i slike saker i Sverige og mener familiene bør involveres, så langt det er mulig, i prosessen. Hun hevder det ikke finnes noe som heter æresrelatert vold og æreskultur, men at det hele dreier seg om maktrelasjoner. Et sterkt fokus på gruppeidentitet, opprettelse av grenser og sosialøkonomisk marginalisering går utover kvinner. Alinia påpeker at kultur er ikke noe en bare tar med seg fra ett land til et annet, men at den skapes og utvikles kontinuerlig i møte med andre kulturer.

Familiene må tas med i forhandlingene

Farwha Nielsen, tverrfaglig rådgiver, megler og grunnlegger av Etnisk KvindeConsult (EKC), har jobbet med familiekonflikter i Danmark de siste ti-tolv årene. Hun forteller at slutten av 90-årene og begynnelsen av 2000-tallet var en vanskelig periode med problemer som oppsto som følge av økt innvandring. Det var økende fokus på tvangsekteskap og arrangerte ekteskap samt negativ framstilling av etniske minoriteter og da særlig muslimer som, statistisk sett, var den største etniske minoriteten i landet. Hun hevder debatten på dette området i Sverige har vært mere positiv enn i Danmark.

Ifølge Nielsen er det både fordeler og ulemper forbundet med rådgivningstiltakene og hevder at endringer ikke kommer om en kun har fokus på kvinnene. Hun sier de æresrelaterte problemstillingene mangler forankring i mainstream sosialt arbeid når de av staten er blitt plassert som kortvarige prosjekter i ulike foreninger. Et annet aspekt som gir slike saker slagside er at de ulike tiltakene stort sett er plassert på kvinnekrisesentre og følgelig er fokuset nesten utelukkende på kvinner. Statistikken viser at dette har gitt positive resultater for unge kvinner med minoritetsbakgrunn, men Nielsen sier mennene må med for å oppnå likestilling.

Kulturbegrepets kompleksitet

Suvi Keskinen, forsker ved Socialvetenskapliga institutionen, Åbo universitet, har sett på vold i etnisk finske familier og etniske minoritetsfamilier. Hun reflekterer over bruken av de ulike voldsbegrepene og sier definisjonene synliggjør vold og ulike former for vold. Hun peker på det som kan sies å være særtrekk ved æresrelatert vold og sier at følgene av slik type vold kan være vanskelige og langvarige. Det er heller ikke snakk om en helhetlig gruppe som utsettes for slik vold og følgelig er det viktig og nødvendig med riktige tiltak i hver enkelt situasjon. Det krever ifølge Keskinen ulike handlingsmodeller samt at situasjonen bedømmes korrekt.

Æresrelatert vold, et begrep som finnene har adoptert fra Sverige, knyttes opp til kultur, men Keskinen hevder det handler om så mye mer enn kultur og spør samtidig: hva menes egentlig med begrepet kultur? Hun vektlegger forskjellene mellom ulike etniske grupper og sier det er viktig å snakke om kulturrelasjoner. Med dagens politiske klima i Finland så har æresrelatert vold en tendens til å bli brukt som et argument for å begrense innvandringen til landet. Keskinen betoner den åpenbare faren for innslag av rasisme i denne debatten og sier det er viktig at dette diskuteres.

Kontekst og interseksjonalitet

Seminaret tydeliggjør kompleksiteten i æresrelaterte konflikter og problemene knyttet til selve begrepet ære. Det framhever definisjonen av kultur som en dynamisk prosess heller enn en statisk enhet og vektlegger en interseksjonell tilnærming med fokus på kjønn, klasse, etnisitet og generasjonskonflikter som viktige komponenter. Et gjennomgående tema er et helhetlig perspektiv med fokus på hele familien og behovet for mere både teoretisk og praktisk viten. Det finnes etterhvert flere eksempler på at de nordiske landene drar nytte av hverandres erfaringer på dette feltet og alt tyder på at en slik erfaringsutveksling bare blir viktigere i tiden framover.

NIKK utga i 2010, på oppdrag fra Nordisk Ministerråd, rapporten Likestilling og minoritetsungdom i Norden med fokus på sosial kontroll.

Av: Elin P. Løkken

Logotyp för Nordic Council of Ministers Logotyp för Nationella sekretariatet för genusforskning Logotyp för Göteborgs universitet