Med skylapper og paraply

2009-10-13 Det er den tredje verdens feminister som har vært førende i forskningen rundt kjønn og miljø, konstaterer biologen Måns Andersson. Men endelig skjer det noe i Vesten også.

– Jeg vil tro det er forsket ti ganger så mye på kjønn og litteratur, som på kjønn og miljø. Vi har rett og slett hatt store problemer med det materielle, konstaterer Måns Andersson. Han er biolog med bakgrunn i både statsvitenskap og kjønnsforskning. Nå jobber han sammen med åtte andre på forskningsprosjektet Another Climate, der man skal se på hvilken rolle kjønnsmaktstrukturer spiller i den enkelte kommunens klimaarbeid. Prosjektet er i regi av Nordisk ministerråds forskningssenter på regionalområdet (Nordregio).

foto_mans_andersson_fran_hans_webb

Måns Andersson, foto från hans webb.

Og nei, Måns Andersson tror ikke kjønn blir noe hett tema når verdens klimatopper samles i København i desember. Det må vestlige kjønnsforskere ta på seg deler av skylden for, mener han.

– Store deler av de såkalte tredje verdensfeministene, med teoretikere som Vandana Shiva i spissen, er svært miljøorienterte. De har for lenge siden innsett hvor viktig det er å ha et kjønnsperspektiv på miljøarbeidet, ettersom klimaendringene kommer til å få enorme effekter på kvinnene, spesielt i den tredje verden. Her i Vesten har vi derimot sittet og holdt oss for ørene og diskutert det som har passet oss. Det har vi kunnet gjøre som hvit, velberget, velutdannet, vestlig middelklasse. Vi kan jo bare kjøpe oss en paraply, sier Andersson med et ironisk smil.

Pionerprosjekt

Så kanskje sier det ikke så mye når han i neste omgang forteller at Another Climate så vidt han vet er Nord-Europas største forskningsprosjekt innen kjønn og klima. For først og fremst er dette et pionerprosjekt. Men med alle Sveriges 256 kommuner som nedslagsfelt, må det sies å være omfattende nok.

– I første del av prosjektet har vi gjort en kvantitativ analyse av alle kommunene og målt klimaarbeidet deres opp mot blant annet likestillingsindekser. Nå står den kvalitative delen av analysen for tur, hvor vi skal gå mer i dybden og se på hvordan klimaarbeidet virkelig fungerer i forhold til kjønn og likestilling, forteller Andersson.

Nå skal det sies at deler av den feministiske bevegelsen – den såkalte økofeminismen – lenge har påpekt sammenhengen mellom kjønn og miljøtenkning.

– Men mange kjønnsforskere og andre har problemer med økofeminismen, ettersom den lett ender opp i en type forskjellsfeminisme der man snakker om ”mother gaia” og lignende. Dermed har man skyflet ut resten av økofeminismen også.

Teoretisk er den franske sosiologen Bruno Latour viktig i prosjektet, samt såkalte nymaterialistiske teoretikere, som for eksempel Donna Haraway og Stacy Alaimo. Dessuten anvender forskerne seg av såkalt actor network theories.

– Innenfor disse teoriene er også det materielle – veier, skoger osv. – med som aktør, sammen med folk. Vi ser på hvilke strukturer innenfor en kommune som gjør at man faktisk driver et proaktivt klimaarbeid, enten det er ved å jobbe for å minske utslippene, ha en miljøvennlig policy for samferdsel eller hva det måtte være.

Kjønn spiller en rolle

I begynnelsen kommer mye av analysearbeidet til å handle om mannlig og kvinnelig representasjon, sier Andersson.

– Det kommer nok også til å handle om ulike typer av maskuliniteter, og om hvordan de interagerer med det man måtte ha av tradisjoner, naturressurser, industri og lignende. Vi ser allerede at for eksempel skogskommuner ligger langt etter i sitt klimaarbeid, mens urbane kommuner ligger lengre framme.

Og at kjønn spiller en rolle, er forskerne ikke i tvil om. Menn konsumerer mer, kjører mer bil og mindre kollektivt, resirkulerer mindre og så videre.

– Samtidig vet vi at kjønn spiller en rolle når det gjelder makt. Menn tar seg fram til posisjoner som gir makt og innflytelse, og visse typer av maskuliniteter – og noen femininiteter – gjør at det blir lettere å ta seg fram til disse posisjonene. Det er menn som tenderer til å ta beslutningene, og nettverk av mannlige beslutningstakere spiller en rolle for hvordan arbeidet legges opp. Om man skal kjøpe en konsulenttjeneste på samferdsel innen kommunen, spiller mannlige nettverk en rolle for hvem man ansetter for å analysere dette behovet, og påvirker i neste omgang hvilke produkter man kjøper.

Varierende respons

Kommunenes holdning til Another Climate-prosjektet varierer stort, forteller Måns Andersson.

– Man skulle tro at de fleste var på midten av en skala, der man forstod litt av vi vil finne ut av når det gjelder kjønn, makt og miljø. Men det virker som om man enten forstår ingenting, eller så har man allerede forstått ganske mye.

Av Siri Lindstad er frilansjournalist med kjønn og seksualpolitikk som fagfelt

FAKTA: Another Climate

Forskere: Richard Langlais, Katarina Pettersson, Christian Dymén (Nordregio). Seema Arora Jonsson (Sveriges Lantbruksuniversitet), Måns Andersson (Uppsala universitet).

Finansieres av: Vetenskapsrådet og Forskningsrådet för miljö, areella näringar och samhällsbyggande (FORMAS).

 

Logotyp för Nordic Council of Ministers Logotyp för Nationella sekretariatet för genusforskning Logotyp för Göteborgs universitet