Når mennesker blir handelsvare

2009-07-17 Globaliseringen har slått gjennom for fullt på det nordiske markedet for kjøp og salg av sex, der en finner mange utenlandske kvinner, og politikerne kjemper for å lage lover som kan redusere både prostitusjon og handel med mennesker.

De siste ti årene har de nordiske prostitusjonsmarkedene blitt internasjonalisert. Det viser det første fellesnordiske forskningsprosjektet på området, Prostitusjon i Norden, som har samlet inn kunnskap om, beskrevet og analysert prostitusjon og trafficking i de nordiske landene. Prostituerte har blitt mobile og reiser frivillig – eller tvinges til å arbeide på de mest innbringende markedene. Det opplevde for eksempel danskene helt tydelig da Romania ble EU-medlem 1. januar 2007. Få uker etter ankom det turistbusser med rumenske kvinner som solgte sex. Ti år tidligere gjorde kvinner fra for eksempel Russland, Baltikum og Nigeria sitt inntog i kampen om kundene i Norden.

Hinder i bekjempelsen

Dorit Otzen er forstander for oppholds- og rådgivningsstedet Reden i København og har sett hvordan kvinner fra Øst-Europa og Afrika siden 1997 har blitt en stor gruppe blant byens prostituerte. Grensene for prostitusjonsmoralen har flyttet seg noe voldsomt, for mange utenlandske kvinner er villige til å gjøre alt og gjøre det billig. Kvinner som er utsatt for menneskehandel, oppdages bare ved politirazziaer, og mørketallet for hvor mange utenlandske kvinner som er aktive i Danmark, er utrolig stort.

– På krisesenteret vårt i Reden International har vi hatt 170 kvinner som politiet har vurdert som offer for menneskehandel. Kvinnene røper ingenting, men hvis de er utstyrt med falske papirer, er de betalt av bakmenn – de kan ikke betale selv. De blir ansett som bedragere og må sendes hjem i løpet av 100 dager, sier Dorit Otzen.

Hun mener det største problemet med å bekjempe trafficking er at utlendingslovens betingelser for å få oppholdstillatelse hindrer intensjonen i den danske handlingsplanen (2007) mot menneskehandel.

– Loven yter ikke kvinnene sikkerhet, så de sendes hjem og blir ofte utsatt for menneskehandel på nytt, sier forstanderen for Reden, som har 25 års tradisjon med å samarbeide nordisk.

Transnasjonalt samarbeid

Dynamikken i menneskehandelen har endret seg de siste årene. Et land kan i dag være en kombinasjon av opprinnelses-, transitt- og mottakerland og i tillegg ha intern handel med mennesker.Dette gjør at Norden og nærområdene har mange felles problemer på området, og at menneskehandelen må bekjempes transnasjonalt. Derfor samarbeider Nordisk råd og Nordisk ministerråd med Russland, Estland, Latvia og Litauen om dette. Menneskehandel med prostitusjon for øye har gjort prostituerte til aktører i den globale organiserte kriminaliteten. Utenlandske kvinner reiser ulovlig inn i Norden, og det gjør dem til kriminelle. Dette avdekker det omfattende forskningsprosjektet Prostitusjon i Norden.

Tilbud og forbud

Tradisjonelt sett har de nordiske landene definert prostitusjon som et sosialt problem som skal løses med tilbud til nordiske kvinner. De siste ti årene har man vært mindre opptatt av at de prostituerte tjener penger på sex, og lovgiverne fokuserer mer på å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester, men med forskjellige argumenter.

– I Sverige for ti år siden var man opptatt av prostitusjon som en del av debatten om kjønn, likestilling og sexkjøp som kvinnefiendtlig. De andre landene har lagt mer vekt på faren for menneskehandel og det å kriminalisere sexkjøp som en måte å kontrollere og redusere prostitusjon på. Ved å forhindre prostitusjonskjøp av forskjellige slag håper man å kunne redusere både menneskehandel og utenlandsk prostitusjon, sier May-Len Skilbrei.

Skilbrei er tidligere prosjektleder for Prostitusjon i Norden hos Nordisk institutt for kunnskap om kjønn (NIKK) og forsker ved Forskningsinstituttet FAFO i Oslo.

Treg lovgivning

Forskningsprosjektet viser også at lovgiverne har problemer med å holde tritt med utviklingen i det komplekse spillet rundt sexkjøp, sexsalg og trafficking på et marked der ingen vet hvor mange som jobber. Alle tall bygger på skjønn og på kontakter med sosiale tilbud.

– Det er for vanskelig for lovgiverne å følge med via langsommelige lovgivningsprosesser. I eksempelet hallikvirksomhet ble forbudet mot å annonsere for prostitusjonsvirksomhet og mot å leie ut til prostitusjon innført flere år etter at begge deler var utbredt, sier Skilbrei.

Hun mener at politikerne har vært altfor opptatt av å utarbeide målrettede lover for spesifikke deler av prostitusjonsmarkedet.

– Det ville vært mer nyttig med en generell lovgivning som rettsvesenet gir innhold via konkrete rettssaker, så man unngår å angi spesifikke forhold i hver nye versjon av loven. Vi har f.eks. en overordnet lov mot å drepe, ikke forbud mot spesifikke måter å drepe på. Mot fenomenet prostitusjon lager politikerne imidlertid lover for å vise at de handler, avslutter May-Len Skilbrei.

Prosjektlederen roser prosjektet for å ha etablert felles nordisk kunnskap om hvordan landene håndterer prostitusjon og menneskehandel, en kunnskap som kan brukes som utgangspunkt for å utforme politikk i framtiden.

Første gang publisert i 7 nordiske fortellinger 2009:717 © Nordisk ministerråd

Logotyp för Norden Logotyp för Nationella sekretariatet för genusforskning Logotyp för Göteborgs universitet