På barrikadene mot slaveri

2009-04-29 På hver eneste sesjon i Nordisk råd de siste årene har den danske politikeren Line Barfod spurt de nordiske ministrene hva de gjør for å bekjempe menneskehandel. Hun mener det er rikelig å ta fatt i for de nordiske regjeringene.

foto_Line Barfod_fotograf_ Johannes Jansson_av_norden.org_liten

Bild: Line Barfod
Fotograf: Johannes Jansson/norden.org

Line Barfod ser ikke bare menneskehandel som et stort problem for de menneskene som blir utsatt for det, som lever som slaver, blir ydmyket og ofte utsatt for vold og voldtekt. Hun mener det er en trussel mot demokratiet.

– Ser vi det fra samfunnets side, er det verste problemet at menneskehandelen undergraver våre demokratiske samfunn. Når man tillater at det foregår slaveri, er det med på å forråe samfunnene våre. Når den organiserte kriminaliteten får lov til å bre seg, fører det også med seg korrupsjon, vold, trusler og så videre, og det undergraver grunnlaget for demokratiet.

Line Barfod er parlamentariker i det danske Folketinget. Hun har vært medlem av nordisk råd siden 2001, først i velferdsutvalget og deretter i presidiet. Siden 2009 har hun vært formann for den venstresosialistiske grønne gruppen i nordisk råd. Hun er en av stemmene i den nylig utgitte ministerrådspublikationen ”10 nordiske politikere”, der hun sammen med ni andre kollegaer intervjues om aktuelle saker og utfordringer i det nordiske samarbeidet i 2010.

Spør hvert år

På hver eneste sesjon i Nordisk råd de siste årene har den danske politikeren fra partiet Enhedslisten, som også er formann for arbeidsgruppen mot menneskehandel i Den parlamentariske østersjøkonferansen (BSPC), spurt de nordiske ministrene hva de gjør for å bekjempe menneskehandel.

– Det er mitt inntrykk at det er mange i Nordisk råd som er opptatt av menneskehandel. Vi trodde vi hadde satt regjeringene i gang, og at de ville arbeide videre av seg selv. Men jeg tror vi blir nødt til å presse på igjen, ellers glir det ut av den politiske agendaen, sier Barfod.

Menneskehandel er moderne slaveri

Hun jobber nå med et nytt medlemsforslag om hvordan de nordiske landene i samarbeid med de baltiske landene og Russland kan styrke innsatsen mot det hun kaller slaveri.

– Ofrene for menneskehandel lever i ufrihet, de kan ikke bestemme over sine egne liv. Og det er slaveri når man ikke kan bestemme selv hva man vil gjøre – når det er noen som truer med vold hvis man vil ha høyere lønn eller sier at man ikke lenger vil være i prostitusjon. Når noen har tatt pass og reisepapirer og så videre fra en, da er det slaveri.

Det er ofte mennesker som er sårbare på den ene eller den andre måten, som blir utnyttet som slaver.

– Det kan være fordi de er fattige, og har behov for å tjene penger, og nettopp det er det noen som kynisk utnytter. Det dreier seg ofte om kvinner og minoriteter. Romaene er blant dem som er mest utsatt for menneskehandel i Europa. Det er også unge som har det vanskelig på forskjellig vis, som blir lokket, og som blir ofre for menneskehandel.

Handelen med mennesker er et problem som strekker seg over landegrensene i østersjøregionen, blant annet selges mange mennesker fra de baltiske landene, Polen og Russland til de nordiske landene. Derfor er det ifølge Barfod nødvendig å samarbeide med andre land for å hjelpe ofrene.

– Menneskehandel er en internasjonal forbrytelse. Folk kommer hit over grensene. Og derfor er vi nødt til å samarbeide om å hjelpe ofrene for menneskehandel, men også å hindre at menneskehandel skjer. Det er behov for at politi og sosialarbeidere samarbeider, kjenner sakene på tvers, kan hjelpe hverandre med å hjelpe ofrene og hjelpe hverandre med å dele den kunnskapen som skal til for å få dømt bakmennene.

foto_Line_Barfod_Fotograf_Magnus_Fröderberg_av_norden.org

Bild: Line Barfod
Fotograf: Magnus Fröderberg/norden.org

Arbeidsgruppen mot menneskehandel i BSPC vil komme med helt konkrete forslag til hva regjeringene i østersjøregionen nå må gjøre for å bekjempe menneskehandel.

Handelen med mennesker er et problem som strekker seg over landegrensene i østersjøregionen, blant annet selges mange mennesker fra de baltiske landene, Polen og Russland til de nordiske landene. Derfor er det ifølge Barfod nødvendig å samarbeide med andre land for å hjelpe ofrene.

– Vi tror det er viktig at det finnes politikere som er engasjert, og som fortsetter å diskutere innsatsen mot menneskehandel, fortsetter å kreve at det blir satt av ressurser, fortsetter å si at dette skal høyt opp på den politiske dagsordenen.

– Vi kan se på den nordiske dagsordenen at menneskehandel har havnet langt nede, saken er ikke lenger med i formannskapsprogrammene. Vi blir nødt til å arbeide for å få den høyt opp på dagsordenen igjen hvis det skal skje noe. Vi kan se at det har betydning at folk blir brakt sammen på tvers av landegrensene og utveksler helt konkrete erfaringer. Det har det vært et stort arbeid med i en Task Force som nå mister sin bevilgning. Helt konkret er dette noe av det vi vil gå inn og si – at man må sikre de få midlene det koster, men som har så stor betydning for innsatsen.

Et spørsmål om vilje og ressurser

Dessverre vokser omfanget av menneskehandelen, og få av ofrene får ifølge Line Barfod den hjelpen de trenger. Hun understreker derfor at det må gjøres mye mer både på regjeringsplan og på individuelt nivå enn det som blir gjort i dag.

– Det er i høy grad et spørsmål om å sette av tilstrekkelig med ressurser og sikre at alle borgere blir opptatt av spørsmålet og går i gang med å gjøre noe.

Selve handelen med mennesker er, ifølge Barfod, den minste delen av problemet, det er i utnyttelsen av andre mennesker det virkelige problemet og de store inntektene for bakmennene ligger. Hun mener man kan tjene mange penger på å eie og utnytte en slave.

– Noe av det regjeringene kan gjøre, er å få utført flere forretningsanalyser av hvordan menneskehandel egentlig fungerer. Slik kan vi få kunnskap om hvor politiet skal gå inn, og sørge for at det er stor risiko for at bakmennene går glipp av de pengene de kunne ha tjent på handelen.

Dette er en revidert versjon av intervjuet som første gang er publisert i 10 Nordiske politikere ANP 2011:702 © Nordisk ministerråd.

Logotyp för Norden Logotyp för Nationella sekretariatet för genusforskning Logotyp för Göteborgs universitet