Likestilling i nordisk akademia – fokus i nytt forskningsprogram

Et fellesnordisk forskningsprogram for likestilling skal få fortgang i arbeidet med kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger i Norden. NIKK ringte Jesper Werdelin Simonsen, leder av programkomiteen for det nye programmet.

Jesper Werdelin Simonsen. Pressbild

Jesper Werdelin Simonsen. Pressbild

‒ I Norden står antall kvinner i faglige toppstillinger ved universitetene og andre forskningsinstitusjoner i et misforhold til situasjonen for likestilling i samfunnet generelt. Innenfor forskning og innovasjon skårer vi ikke bedre på kjønnsbalanse enn gjennomsnittet i Europa. Kjønnsbalansen kan være god i selve universitetsledelsen, men det gjenspeiles ikke i de faglige topposisjonene. Det er bakgrunnen for dette programmet, sier divisjonsdirektør Jesper Werdelin Simonsen i Norges forskningsråd. Han er utnevnt til leder av programkomiteen for det nye programmet.

 

Bedre statistikk

Forskningsprogrammet er en oppfølging av rapporten «Norden – et steg nærmere kjønnsbalanse i forskning?», som ble utarbeidet i 2013 på initiativ fra Komité for kjønnsbalanse i forskning i Norge. I tillegg til etablering av et fellesnordisk forskningsprogram, ble det anbefalt i rapporten å arbeide systematisk for å utvikle bedre fellesnordisk statistikk på kjønnsbalanse i akademia. Dette statistikkarbeidet skal bli en del av det nye forskningsprogrammet.

‒ EU har en stor satsning kalt «She Figures», hvor det samles data om tilstanden for likestilling i forskning og innovasjon. Målet med å lage et nordisk «She Figures» er både å skaffe bedre datagrunnlag for oss selv, og å bidra til kvalitetsheving i det europeiske «She Figures», sier Simonsen.

 

Sammenligne nordiske land

Illustration: Emma Hanquist

Illustration: Emma Hanquist

I rapporten blir det pekt på at den forskningsbaserte kunnskapen om kjønnsbalanse i nordisk akademia fortsatt er mangelfull. Rapporten nevner en rekke eksempler på områder vi trenger mer kunnskap om, blant annet forskningsfinansiering og kjønn, arbeidsmiljøstudier i et likestillingsperspektiv, og publiserings- og siteringsmønstre i et kjønnsperspektiv. Det er en målsetting at det nye forskningsprogrammet ikke bare skal gi mer kunnskap om kjønnsdynamikker i akademia innenfor hvert enkelt nordisk land, men også legge til rette for studier av forskjeller og likheter mellom de nordiske landene, og mellom Norden og Europa forøvrig.

‒ Hovedargumentet for å bedre kjønnsbalansen i akademia har hele tiden vært at dersom vi ikke greier det, går vi glipp av store talentressurser. Fokuset er altså ikke primært på direkte diskriminering eller diskriminerende strukturer i akademia, selv om det nok finnes eksempler på slikt. Det viktige er at en bedring av kjønnsbalansen vil heve kvaliteten på den nordiske forskningen, forteller Simonsen.

 

Utlysning til høsten

Programmet ble vedtatt etablert av styret i NordForsk, et organ under Nordisk ministerråd som finansierer nordisk forskningssamarbeid, i begynnelsen av mars. Foreløpig har Norges forskningsråd, det svenske forskningsrådet for helse, arbeidsliv og velferd (Forte) og ministeriet for utdanning, forskning og kultur i Island sagt ja til å bidra til finansieringen av programmet sammen med NordForsk. Flere institusjoner i de nordiske landene vurderer å bidra.

‒ Programkomiteen skal ha sitt første møte om kort tid, men den første utlysningen kan ikke ventes før utpå høsten en gang. Dette skal være et handlingsrettet forskningsprogram, ikke grunnforskning. Derfor trenger vi å identifisere de områdene der det er størst behov for tiltak når vi utarbeider prosjektdokumentene, sier Simonsen.

Logotype för Nordiska ministerrådet Logotyp för Nationella sekretariatet för genusforskning Logotyp för Göteborgs universitet